Valgvake. Foto: movale.
Puh, vi vant. Dagen derpå og jeg er først og fremst lettet. Det ble alt for spennende! Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om det å være aktiv i Arbeiderpartiet. Jeg tenkte jeg skulle ta en liten valgkamprapport nå om valgkampinnspurten og valgvaken.
Først av alt må jeg få si at det er gøy, engasjerende og morsomt å være med i valgkampen. Jeg har truffet og blitt kjent med veldig hyggelige mennesker. Jeg har sett engasjerte og slitne bakkesoldater gjøre en utmerket jobb. Og jeg har veldig forståelse for hvor slitne mange har vært i den siste tiden! Men jeg må samtidig innrømme at jeg enkelte ganger har trukket på smilebåndet av folks beskrivelse av å være sliten. Min hverdag handler jo mye om akkurat det, nemlig å være sliten. De er “heldige” de, som kan ta seg inn igjen etterpå 
Og det merket jeg nå veldig nå. Jeg har posjonert min energi vel viten om at det siste trøkket som kom på slutten ville bli slitsomt i år. Å drive valgkamp samtidig som jeg er i en rehabiliteringsprosess og i full jobb ble for mye. Jeg opplevde stor sympati for at jeg kun valgte å bli med noen ting, og at jeg ikke kunne bidra like mye som andre gjorde! Jeg gjorde mitt beste i valgbod, med å dele ut flyers og som roseutdeler på husbesøk. Jeg klarte denne gangen ca en valgkampaktivitet hver dag og var i grunn stolt av meg selv. Jeg håper det blir enklere neste gang (kanskje hørselsnissen gir meg en CI til?).
Sms fra tolketj. Foto:movale.
Men barrierene for min politiske deltakelse var til stede helt til siste slutt. Som valgkampaktør er valgvaken den siste og spennende posten på programmet. Da skal man dele spenningen, engasjementet og gleden over å være med på noe stort. Siden jeg er døv trenger jeg tolk på sånne arrangementer. Men det å få tolk etter kl 16.00 er ikke en lett øvelse. Bekreftelsen på at de ikke hadde tolk kom på morgenen. Så nok en gang ble min politiske deltakelse hindret.
Jeg nevnte i bloggposten min om deltakelse i Arbeiderpartiet at jeg var innom arrangørene og spurte om det var mulig å tilrettelegge med PC/tegnspråkkanalen på bærbar pc. En nødløsning i tillegg til fjernsynsoverføringen på storskjerm i tilfelle jeg ikke fikk tolk. De jeg snakket med var utrolig imøtekommende og det skulle de ordne.
Jeg angrer veldig på at jeg var så naiv at jeg trodde det skulle gå bra. Jeg hadde også fått vite at de hadde teleslynge i lokalet, men brukte 1 1/2 time på å lokalisere hvor den var og hvem som kunne hjelpe meg. De hadde selvsagt ikke en bærbar PC. Det manglet ikke på den gode vilje (det gjør det aldri), men et system for å kvalitetssikre og ordne den hjelpen de “lover” det finnes ikke.
Teleslynge. Foto:movale.
Men en teleslynge fikk jeg, og det var veldig bra! Jeg hadde ikke hatt noe der å gjøre dersom jeg ikke hadde fått den!! Det gjorde at jeg kunne til en viss grad følge med på TV-overføringen.
Det slo meg at alle egentlig slet med å høre. Taktfaste rop om “4 nye år” gjorde det ikke lett å høre hva de sa på TV. Mine gode partikamerater, som og for seg var veldig støttende og lekte “Tore på sporet” i jakten på PC og teleslynge og jeg kunne tenke oss tekst på tv- overføringen. NRK tekster jo sine sendinger så det var flere som var svært undrende til at TV- og lydmannen ikke ville prøve dette. For meg er det dagligdags med slik skepsis. Hvis noen i Ap leser dette så anbefaler jeg at de tester ut dette og sikrer dette på neste valgvake!
Ellers var kvelden svært slitsomt mht det sosiale. Alt måtte gå på munnavlesning da jeg ikke hadde tolk. Kapitulerte i perioder og ble bare sittende å følge med på TV. Heldigvis vant vi valget og det var god stemning (selv om den var ganske nervøs i perioder). Hadde det ikke vært for det, så hadde ikke valgkampen vært verdt hodepinen…
~ movale ~
