Feed on
Posts
Comments

Nummer 15

Nr. 15. Foto: movale.no

Nr. 15. Foto: movale.no

På en rask tur innom pasientkoordinatorene på Riksen får jeg beskjeden: du er nr 15 i køen.

Jeg har fått mange ulike beskjeder, budskap, tanker og meninger formidlet fra ulike aktører rundt meg i denne ventetiden. Alle de ulike aktørene har ulike synsvinkler og deres ord er ofte preget av dette. Naturligvis! Det er ikke alltid så lett å forstå hva folk mener. Det de sier er ikke nødvendigvis det de mener og omvendt.

For å illustrere dette vil jeg prøve å formidle kompleksiteten i budskapet fra folk rundt meg. Spørsmålet er enkelt: når er det min tur til å få operasjon nr 2?

Det mest konkrete jeg har fått sålangt er «du er nr 15«. Dette fikk jeg vite av pasientkoordinatorene på Riksen da jeg var innom der i begynnelsen av september. Det var det mest konkrete, men hva betyr nå det at man er nr 15? Gir det et svar på når jeg blir operert? Nei, ikke nødvendigvis. Nummeret kan endre seg om andre høyere prioriterte kommer på listen, og operasjonskapasiteten i høst og vinter vil også si mye.

Det var interessant å høre pasientkoordinatorenes ord da jeg var der. For meg var det en bekreftelse på at det er mange ulike aktører med ulikt utgangspunkt og vinkling. Noe som er rett og rimelig. Det var fraser som; «Du må være takknemlig som er i køen«, «vi prøver å fordele rettferdig«,og  «det er andre som også må vente lenge«. Budskapet er pakket inn i en trøstende tone preget av av omsorg for meg, men også behov for å personlig å få distanse til den konkrete avgjørelsen om når jeg skal få operasjon.

På kurset i regi av Lærings- og mestringssenteret var legenes og CI-teamets ord preget av et ønske om forståelse for en krevende ressurssituasjon og mangel på personell. «Vi har bare to operatører og en som er under opplæring«, «det er mangel på operasjonssaler«, «vi har ansatte som skal ut i permisjon«, «vi har en lang venteliste og må gjøre tøffe prioriteringer» og «vi kan bare operere med kriterier gitt av politikerne og fagmyndigheter«.

Politikerne våre, da særlig representert ved vår Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, har også noen ord. Riktig nok formidlet i avisa, men jeg tar de til meg slik andre borgere i dette landet også gjør. Hun viser til at det er uakseptabelt at så mange må vente så lenge. Nå er riktignok CI saken ikke så enkel at den bare kan plasseres inn i den konteksten som hun viser til her. Hun har ikke som minister gitt beskjed til sykehusene at de skal operere CI nr 2 og hun har ikke gitt noen tidsfrist. Arbeidet som ble bestilt av helsedirektoratet i 2008 er fortsatt ikke ferdig. Med andre ord, man kan si mye også når man ikke sier noe…

Så var det mine egne ord da. Jeg kommer til å nå 4 års milepælen. Jeg er ikke satt opp på operasjonsplanen som er lagt ut oktober. Det er det eneste jeg vet – og at jeg er nr 15 da (hva nå enn det betyr). Ordene jeg ofte bruker for å beskrive min situasjon er «føler at jeg sitter fast på et venteværelse», «man kan pynte et venteværelse, men det er like fullt et venteværelse».

«Du må leve mens du venter» er ord jeg ofte får høre fra venner, familie og andre som venter sammen med meg. Det er i teorien helt korrekt tenkt. Men av og til er ikke tankene nok. Noen ganger, særlig når vanskelige situasjoner varer lenge, da er det følelsene som dominerer. Slike ord kan ofte vende seg fra å være trøstende til å høres ut som tomme fraser. Jeg har heldigvis innsikt nok til å vite at det er vondt å si fraser man kanskje ikke helt tror på. Jeg ser omsorgen, selv om jeg ikke helt føler meg truffet av ordene.

Venting er en ekstremsport. Det krever innsikt, styrke, sårbarhet, åpenhet, mot og tålmodighet. «Det er tungt å spurte i mål når målstreken ennå ikke er tegnet opp».  Den eneste fordelen med lang venting er at man blir god på det.. veldig god! Jeg har brukt masse energi og tid det siste året på å bli en ekspert i å vente.  Det er meningsløst å leve slik, men det valget er ikke mitt. Jeg må bare gjøre mitt beste. Enn så lenge har det gått bra.

Bare synd at slike ferdigheter og denne prestasjonen – kanskje en av de større i mitt liv – ikke kan skrives opp på CV`n!

~ movale ~

2 Responses to “Nummer 15”

  1. Ulf sier:

    Ditt beste innlegg så langt! Vel skrevet! Skrev også i dag, det skal få modne litt før jeg poster…

  2. May Karin sier:

    Tja, Marte….Du skriver godt om mye, men jeg kan ikke si meg helt enig i avslutningen på denne. Jeg har sagt det før og jeg gjentar meg selv når jeg sier at du meget godt visste hva du begikk deg inn på da du bestemte deg for CI operasjon nr. 1. Vi snakket mye og lenge om risikoen for i det hele tatt å ikke få CI nr 2 og hvor lang tid det kunne ta. Konsekvensene av å bare ha «ett øre» av hver, -lenge, hvordan det ville påvirke helse og jobb…. Du sier det er meningsløst å leve slik, men at det valget ikke er ditt…Jo, det var det, og det er det du bare må bite tenna sammen og stå for nå. – Og forsøke å fokusere på det og de som gjør livet ditt verdt å leve, for du lever mens du venter – og den tiden får du ikke tilbake når Ci 2 er på plass – uansett når det så måtte bli. Er så veldig glad i deg, men syns du graver deg litt for langt ned i skyttergrava di nå og da kjenner du meg – jeg må si det jeg mener….