Feed on
Posts
Comments

En ny dag?

En ny dag. Foto: movale.no.

En ny dag. Foto: movale.no.

Det er alltid en tid for alt. Jeg nærmer meg slutten. Men slutten på hva? Jeg vet ikke helt ennå. Det bare er sånn inni meg, det er noe nytt. Uten at jeg helt klarer å sette ord på det.

Denne bloggen har i flere år vært et sted hvor min kamp for å få CI har vært synliggjort. Jeg har skrevet om tanker, om følelser og konkrete erfaringer. Stort og smått. Alt fra små detaljer om hvordan mine CI- apparater fungerer til opplevelsen av å måtte kjempe så hardt.

Det har vært godt å skrive. Mange har skrevet hyggelige kommentarer underveis. Det har vært godt. Takk til alle som har holdt følge med meg.

Noe nytt har allikevel skjedd. Jeg føler det i hele meg. Det er særlig i tiden etter at jeg kom hjem fra Australia at jeg har merket dette nye. Følelsen av å være fri. Følelsen av å være ferdig. Følelsen av å ha kommet et skritt videre.

Jeg er ikke i mål. Det vet jeg jo veldig godt. Merker jo fortsatt nye ting hver dag. Små endringer som til sammen betyr stor utvikling. Men uroen over å aldri høre mer er borte. Den dårlige samvittigheten er borte. Følelsen av at jeg sitter på et venteværelse er borte.

Kapittelet om min hørselshistorie må skrives om. For de som har fulgt bloggen min så ser dere hva som har skjedd de siste fem årene. Det meste av det som har skjedd  med min hørsel siden september 2006 står beskrevet her.

Det er mange år. Jeg har lært masse, utviklet meg og jeg føler meg på mange måter som et nytt menneske. Samtidig er jeg bare meg. Den jenta jeg har vært i alle år. Litt eldre kanskje. Litt mer avventene.

Bloggen er et godt sted å være. Jeg ønsker å være her fortsatt. Men bloggen vil nok speile at mitt liv ikke lenger har hovedtema CI. Det blir mer et sidetema, slik hørselen min alltid har vært.

Hva jeg skal skrive om vet jeg ikke helt. Som blogger flest så regner jeg med at det er de store tingene i livet. De ordene som presser seg frem som vil være i fokus på bloggen min. Jeg er like spent som dere på hva det budskapet er. Bekymret er jeg ikke, jeg vet at engasjementet er der. Jeg har tillit til at ordene kommer.

Imens oppdager jeg verden på nytt. Jeg lever, jeg nyter og lever livet mitt slik jeg alltid har gjort. En dag av gangen!

Jeg håper du vil slå følge med meg….

~ movale ~

5 Responses to “En ny dag?

  1. Lina sier:

    Kjære, Marte!
    Takk for alt du har delt! Jeg har lest alle dine innlegg og har kjent meg igjen i veldig mye. Ikke minst det du skriver her. Det går ikke en dag uten at jeg kjenner gleden boble på innsiden, det kjennes ut som om hjertet skal sprenges av takknemlighet. Jeg nyter livet og alle lyder, og jeg føler meg også utrolig fri! 🙂 Fri fra alle funderinger, venting, anstrengelser og tristheten, som jeg hadde da jeg var døv.

    Lykke til videre og håper du vil holde kontakten!

  2. Britt Ottesen sier:

    Kjære Marte!

    Takk for alt som du har skrevet, du vet jeg har lest mye av dette. Men jeg håper at du ikke forlater oss ang. dette med 2 CI’er enda. Har et ønske om at du skriver noen ord om hva du synes du har fått i gevinst med 2 CI’er når det f.eks. har gått et år etter lydpåsetting. Vel, dette er bare et ønske.

    • movale sier:

      Kjære Britt.

      Jeg blir her jo fortsatt og vil selvsagt skrive om CI dersom det kommer opp. Det du nevner med erfaringer et år etter er veldig aktuelt tema.

      Tanken nå er vel bare mer at det kan dukke opp andre temaer innimellom. 🙂

      Håper på forståelse for dette!

  3. Britt Ottesen sier:

    Så flott Marte at du er enig med meg, da ser jeg fram til 1-års erfaringsblogg. Ha det godt ellers :-), lykke til videre med opptreningen og god helg!