Feed on
Posts
Comments

Privat eller personlig?

Lytte. Foto: www.stbab.com

Lytte. Foto: www.stbab.com

Som aktiv deltaker i sosiale medier i flere år gjør jeg meg stadig noen tanker om hvordan man skal delta og ikke. Jeg opplever ofte en skepsis blant folk jeg møter. De uttrykker bekymring og ønsker å bevare privatlivet. Det føles av og til som å være en selger når jeg skal snakke med folk om deltakelse i sosiale medier. Mange frykter hastigheten i den teknologiske utviklingen og de føler at de ikke henger med. Reaksjonen er tilbaketrekning og avvisning. At tradisjonelle medier som fjernsyn og aviser også har videreformidlet en slik skepsis gjennom reportasjer og artikler har ikke gjort saken bedre. Fortsatt blir jeg slått i huet med argumenter som at «jeg leste en kronikk at sosiale medier er «farlig»..», eller » på FBI sier de at man skal være forsiktig». Det slår meg jo at folk ikke er kritiske til kildene sine. Dersom de ikke klarer å være kritisk til det som blir formidlet på fjernsynsruta eller det som står i avisen så bør de kanskje være varsomme på internett. Er det noe som er nødvendig på internett så er det sosial kompetanse og evne til å vurdere sine kilder! Men er det egentlig så farlig? Kan det være at folk har den sosiale kompetansen som trengs? De bare vet ikke om det? La oss ta noen eksempler. De fleste har sikkert vært i et privat middagsselskap. Man kan kanskje være litt usikker på kleskoden og må dobbeltsjekke med noen andre som skal dit først, men stort sett så har de fleste glede av å delta. De vet at det vil være noen bekjente de kan snakke med om gamle dager. Kanskje det er noen nye der de kan bedrive småprat med og kanskje bli bedre kjent? Man kan tulle om gamle dager eller ha seriøse samtaler om miljø. De fleste vet at man ikke diskuterer sitt eget sexliv med en ukjent, og at man ikke forteller vertinnen om at man har fått soppinfeksjon i underlivet. De fleste vet også at man ikke spør andre om hvor mye de tjener og andre tabubelagte spørsmål. All denne kunnskapen om hvordan man skal oppføre seg og hva man kan snakke om kalles sosial kompetanse og utgjør en kunnskap vi har om å befinne seg i et privat middagsselskap. Du har en sosial kunnskap som gjør at du kan være personlig uten å bli privat! Du kan jo bare tenke deg hva slags annen kompetanse du har? Snakker du med bestevenninnen din på samme måte som du gjør med bestemor? Snakker du med en kollega om de samme ting som du gjør med dine barn? Det er ikke sikkert du kan forklare hvordan du vet hva du skal snakke om, men du vet det! Dette er kunnskap og erfaring du har bygget deg opp gjennom år med sosialisering enten i skolegården, i familieselskap eller andre sosiale arenaer. Hvis jeg da forteller deg at den samtalen som foregår på Twitter ikke er så annerledes enn i et middagsselskap? Eller at Facebook på mange måter ligner sosiale situasjoner du allerede har vært i før? Da vet du at du allerede har den sosiale kunnskapen som trengs. Du må bare trå varsomt frem, være nysgjerrig på folk og høflig. Da går det stort sett bra og du vil kjenne igjen kodene. Ved først å være lyttende og deretter gradvis mer deltakende så er det ingen grunn til at du ikke skal klare å fange opp de sosiale kodene. Den eneste barrieren som da er igjen er konkret det tekniske. Hvordan skrive en melding, hvordan finne ut at andre snakker til deg osv. Har du nysgjerrigheten og åpenheten så fikser du det tekniske også! På twitter er det heldigvis på samme måte som i et middagsselskap, er du usikker på noe så spør diskret. Er det sånn, eller sånn det skal gjøres? Jeg kan love deg en ting! Du får positive og hjelpsomme svar! Hva er nytt? Det som står blir stående. I tillegg er det mange flere som ser eller hører på samtalene dine. De er mer offentlige. Det som samtidig skjer er at folk får økt sosial kompetanse og trygghet. Med trygghet kommer også mestring og en tåler offentligheten. Flere får fingerspissfølelse på hva som er privat og hva som er personlig. Du vet jo hvordan det er i et selskap. Selv om alle i teorien kan høre på dine uttalelser så er det ikke sikkert folk gjør det? Kan jo hende de er opptatt i en annen samtale? Selv om det ikke er helt akseptert, hender jo at vi snakker litt lavere og tar sjansen på at ingen hører noe privat? Dette er ting vi gjør fordi vi behersker de sosiale kodene. Når vi er trygge tør vi å teste de sosiale grensene. Frykten for å være privat må ikke gjøre at vi ikke tør å være personlige. Deltakelse i sosiale medier krever at vi er personlige og ikke bare formelle slik vi ofte har vært i tradisjonelle medier. Dette skaper utfordringer for de rollene vi har i dag som sjef, som kollega eller leder av borettslaget samtidig som vi er privatpersoner. Jeg tror vi må ha tillit til folks sosiale kompetanse. Jeg tar det for gitt at du som leser denne bloggen hvor jeg uttrykker meg privat også skjønner at jeg har andre roller. At du respekterer at jeg har ulike roller og at du legger godviljen til. At sosiale medier inntar våre formelle arenaer som jobb, offentlige tjenester og samfunnsdiskusjonen gjør at man fort blir oppfattet som avvisende og ikke deltakende. Det blir vanskeligere å ikke delta. Det blir vanskeligere å ikke være personlig. Men det er mulig å være privat. Men det er din egen sosiale kompetanse som avgjør om du klarer det. Du må derfor delta for å lære de sosiale kodene!

Delta. Foto: bi.no.

Delta. Foto: bi.no.

Å være raus, forståelsesfull, empatisk og deltakende er sosiale ferdigheter som alle har godt av å utvikle og som de fleste allerede har. Jeg håper flere tør å være åpne, personlige og deltakende fremfor mistenksomme og private. Sosiale medier gir en unik mulighet til å lytte, dele og delta.

Deltakelse gjør deg trygg og personlig!

~ movale ~

5 Responses to “Privat eller personlig?

  1. Marion sier:

    Takk for et flott innlegg! 🙂
    Jeg synes Twitter er helt fantastisk, møter folk fra hele verden og får noen favoritter som sprer glede i hverdagen;)

  2. Mykje bra her. Det er vel på sosiale medier som andre stader i verda, ein må velja sine vener og finna ut kva ein seier til kven.
    Ser at mellom anna bloggar om sjukdom kan bli nærgåande og utleveradne. NMin regerl er: Men smertene mine får du ikkje: http://marittotland.blogspot.com/2011/03/men-smertene-mine-far-du-ikke.html

    • movale sier:

      Tusen takk for at du leste og at du har kommentert bloggposten min. Du peker på et stort dillemma som jeg selv har hatt mange tanker rundt. Jeg selv har også skrevet om egne erfaringer som ofte kan bli sett på som private. Men jeg har hele tiden hatt en refleksjonsprosess og aldri postet noe i emosjonell affekt. Nettopp for å beskytte mitt privatliv!

      Det er viktig at man som blogger og deltaker tar ansvar for eget privatliv, men at man tør å være til stede på en personlig måte!

  3. Veldig bra skrevet, Marte !
    Bra at noen slår et slag for bruk av sunn fornuft som viktigste «kjøreregel» i sosiale medier.

    • movale sier:

      Takk for innspill. Er kanskje litt sprekt å satse på sunn fornuft alene. Men det er et viktig aspekt. Kanskje kombinert med opplæring i det tekniske!

      Vi klarer jo oss uten veldig tydelige kjøreregler på mange andre samfunnsområder!