Personlig har jeg hatt en klar formening om at jeg hører bedre. Jeg lytter mye mer uten munnavlesning. Får med meg tekster i enkelte sanger. Forstår engelske innslag på radioen. Telefon er sjelden et problem. Så at resultatene ville være bedre enn et halvt år før var jeg ikke i tvil om. Men hvor mye?

Tale i støy. Foto: movale.

At resultatene skulle bli så bra gikk over mine forventninger. Som dere ser så scoret jeg minus 1 med to CI apparater. Det er rett i underkant av normalscore. Hadde jeg hatt en feil mindre da setningene ble lest opp hadde jeg ligget innenfor normalscore. For meg var den ganske heftig. At det var bra visste jeg jo, men så bra!

Men den store overraskelsen var høyre øre. Det har tatt igjen venstre øre. Så når jeg kun hører med høyre øre så fikk jeg null. Med kun venstre øre fikk jeg to. Selv om venstre øre er blitt forbigått er samtidig resultatene forbedret fra 3 til 2. Da jeg ble testet etter første operasjon hadde jeg i tillegg et støtteøre med høreapparat. Denne gangen måtte jeg høre med venstreøret alene.

Det er ikke unaturlig at det høyre øret har tatt igjen venstre. Jeg har for det første alltid hatt en subjektiv følelse av at høyre øre var mest dominerende og enklest å høre med. Videre har jeg bevisst hatt lyden lavere på venstre øre det siste året for å gi høyre øre en sjanse til å bli trent. Og det har fungert!

Jeg har en idag subjektiv opplevelse av at ørene er forskjellige når jeg hører med et øre av gangen. Med begge på samtidig så tenker jeg ikke over det. Men når jeg for eksempel skal høre med et og et øre av gangen så er alltid lydbildet i mitt venstre øre mye dypere i lyden enn i høyre. Dette gjør for eksempel at jeg foretrekker å høre med venstre når jeg skal høre med ett øre alene, feks i telefon.

Leser du fortsatt? Da må du være særlig interessert. Kanskje interessert nok til å lese denne powerpoint-presentasjonen som forklarer mer om selve testen.

Slike resultater som jeg viser til nå er veldig subjektive. Vi er alle forskjellige. Jeg har i tillegg bare hatt lyd på begge ører med CI i 1 år. Det er fortsatt mulig at min hjerne og min oppfattelsesevne vil bli bedre. Men jeg er fornøyd så langt.

Jeg vet også definitivt at det har vært verdt kampen!

Verdighet? Foto: rus.no.

Du har kanskje lest de siste bloggpostene om den fine studieturen vi hadde til Danmark? Om du ikke har gjort det anbefaler jeg deg å lese de nå!

Det var mange tanker og følelser som rørte seg i meg da jeg satt og hørte på våre danske venner fortelle om sitt liv. Mye var gjenkjenbart, men små stikk av misunnelse og fortvilelse over hvor kort vi har kommet i Norge kom opp til overflaten innimellom.

Et av utvalgsmedlemmene sa det så utrolig bra.  Vi snakket om situasjonen i Norge og sammenlignet den med situasjonen i Danmark. Jeg stiller meg 100 prosent bak uttalelsen! Den trenger ingen ytterligere forklaring.

Jeg synes det er en uverdig diskusjon. Et forvaklet menneskesyn fra myndighetenes side. Her er det mulig å gi mennesker et bedre liv med 2 CI.  Jeg kan ikke bevise at jeg har vokst som menneske [.. etter at jeg fikk CI..]. Men jeg vet at jeg har det bedre. Det er en skam for vårt velferdssamfunn.

Økonomi eller medisin? Foto: movale.no

Jeg har fortsatt en del tanker etter studieturen til Danmark i regi av HLF. En ting som kom ganske tydelig frem i danskenes fortelling var at det var at det var den medisinske vurderingen av god helse som var satt foran den økonomiske. Et valg som er helt annerledes enn hva norske myndigheter har gjort. Mye av det som har vært skrevet på min blogg har handlet om økonomisk argumentasjon for å operere bilateralt. Eller rettere sagt, hva som er galt med myndighetenes vektlegging av økonomi foran helse. ( Hvorfor har vi to ører?, Evaluering av medisinske metoder, Forskningsartikkel: Eapen og Buchman (2009), Forskningsartikkel: Outcomes in bilateral cochlear implantation (2008), Det ER lønnsomt!, Den vanskelige debatten!, Er det mulig å diskutere en rettferdig helseøkonomi?)

Paradoksene i kø

Det er et ganske stort paradoks i Norge at den medisinske grunnen det er å være døv ikke er godt nok for å få operasjon på begge ører! De som hører dårligst av de som hører dårlig får ikke behandling på begge ørene. Begrunnelsen av at det ikke er forskning som viser at det er økonomisk nyttig! Det er visstnok nyttig å betale uføretrygd. En ser ikke nytten av engang å forsøke å sikre at folk ikke blir ekskludert fra arbeidslivet. Samtidig ser vi utrolig nok at personer med moderat hørselstap får to høreapparater! Da er det medisinsk grunn.

Paradokset blir ennå større når man i diskusjonen om unntak fra hovedregelen ikke anerkjenner samfunnsøkonomiske argumenter og kun særlige medisinske grunner. Dvs at du i praksis må ha en “multifunksjonsnedsettelse” (les: ekstra medisinsk grunn). Det holder ikke å være døv! Slå den!

Forskning

I tillegg så lener politikere og helsebyråkrater seg på forskning datert tilbake til 2006 og 2007. Mye har skjedd siden det. Det var godt å snakke med danskene. De snakket så fornuftig og de snakket utelukkende om medisinske argumenter for å få CI 2. Det er en ganske annerledes virkelighet enn den jeg har blitt møtt med i Norge!

Virkeligheten er nemlig den at det finnes god forståelse i de medisinske miljøene om at det er gode medisinske- og samfunnsøkonomsike grunner for å operere bilateralt CI på voksne. Det blir ganske latterlig når helsebyråkratene våre sier i et brev som det har tatt over et år å skrive, at det må etableres et nytt nordisk forskningsprosjekt som skal vise det samme!

Kan Helsedirektoratet forklare meg hvorfor danskene skal være med på dette? De har allerede funnet ut at det er gode grunner de! Og det norske medisinske miljøet er i grunn enige.

Så hva venter vi på?

Jesper Andersen. Foto: Reidar Breistein.

Andersen fortalte oss at når de måler og vurderer så kan 1 dB i støyforskjell gi opp til 15 % bedre diskrimineringsevne i støy. Husker du bloggposten jeg skrev for noen uker siden om min kontroll? Se her: Resultater av CI2 kontroll. I den testen som ble gjort av meg før sommeren (etter 6 mnd) så har jeg hatt en fremgang fra 3 dB til 1 dB. Det er jo på papiret ikke så mye som fremgangen fra 16 dB til 3 dB. Men med tallene til Andersen på 15 % pr 1 dB – da stemmer tallene mye bedre med min subjektive opplevelse av at CI nr 2 har vært verdt det. Nå skal vi jo ikke generalisere mine funn, men wow så spennende.

Andersen forteller videre at en magisk grense er 70% av lydbildet, også for hørende. Lyder som er over 70% kan hjerne erstatte gjennom resonnering. Når man er under 70 % så blir støy mer problematisk. Marginene på effekten av 1 og 2 CI er kanskje det så gjør at hjernen får den hjelpen den trenger til å tolke det den hører. Hvordan kan man diskriminere lyd? FM- utstyr og teleslynge, bruk av retningsmikrofon er en god løsning, men det er også bilateral CI. Kanskje det viktigste!

Andersen forteller at operasjon og lydpåsetting på øre nr 2 krever ny opptrening og tilvenning. Brukerne forteller at de får bedre balanse. Mindre muskulær skjevhet.

Han forteller videre at brukere som kommer inn til justering på andre øre trenger høyere lyd på første øre. Det har forundret han veldig. Man skulle jo tro at to ører gir behov for mindre volum! Det han tror er at folk får mer oversikt og lyden virker mer logisk med to ører. Da tåler man også høyere lyd og får utnyttet lyden bedre.

En annen stor fordel som han trekker frem er at de med bilateral CI har fått et reserveøre dersom det ene går i stykker og må repareres. Særlig er dette aktuelt ift høy alder. Man kan risikere i høy alder at man ikke tåler en ny operasjon. Da har man et reserveøre. Bra ikke sant!

Tilpasningen av bilateral CI er en annen enn av nr 1. Tilpasning av øre nr 2 innebærer at man skal trene opp et øre samtidig som man skal synkronisere to ører. Det gjør opptreningen utfordrende. På Gentofte har de erfaringer med at det er utfordringer med å motivere tenåringer. Noe de må jobbe mye med fremover.

Med tanke på at Cochlea impantat er vist å være mest livskvalitet etter hjerteimplantat så mener han at det er viktig å satse på CI.

På spørsmål fra oss normenn om danskene kunne tenke seg å være med på et nordisk forskningsprosjekt så avfeier han det og tror det er lite sannsynlig. Forskningsprosjekter har vi ikke råd til, sier Andersen. Han sier rett ut: “Skal vi bruke penger på dette eller skal det medisinske miljøet være medisinsk ansvarlig?”

Nå har hvertfall danskene erfaring og kunnskap. Det må Norge kunne legge til grunn.

Mye av det jeg beskrev i bloggposten min drømmerehabilitering var reelt i Danmark! I Norge får en henvisning til audiopedagog stukket i hånden på sykehuset og beskjed om å finne en audiopedagog på egenhånd. Du kan være heldig å finne en dyktig audiopedagog slik jeg har gjort, men de fleste får ikke noe særlig hjelp. Om de får hjelp får de ofte hjelp lenge etter at lyden er satt på! I Danmark får du en egen individuell plan. Dersom du trenger opptrening til noe utover språklyder så defineres dette inn i planen!

Kirsten Worsøe

Kirsten Worsøe. Foto: movale.

Kirsten er en spennende dame. Hun skulle fortelle oss om rehabilitering av CI-opererte. Hun kunne fortelle at man tidligere jobbet med 1 CI eller 1 CI + HA. Noe som er situasjonen i Norge idag.

Hun begynte med å definere hva rehabiltering er for noe. Som en del av rehabiliteringen har de møter med familie og pårørende i forkant. Da snakker de om forventninger og hva man ikke kan forvente. Videre er rehabilitering høretrening, artikulasjonstrening for å få bedre auditiv feeback. Det kan være innlæring av nye ord og oppfriskning av ordforråd (ord og setninger kan ha endret betydning i løpet av periden man har vært døv). Nye roller og nye identiteter er også et tema. Har noe endret seg eller ikke? De kan gi hjelp til å fungere i sin nye identitet. Hva og hvem er jeg nå?

Rehabilitering er mestringsstrategier, høretaktikk og tekniske hjelpemidler. Det kan være behov for ny utdannelse og audiopedagogen kan bistå arbeidsformidling med veiledning og forslag til omskolering. Som om ikke dette er nok så kan rehabilitering være behov for spesifikke ting, et nytt fremmedspråk som man aldri har fått lært eller musikkrehabilitering. Med andre ord rehabilitering skal være helhetlig. 

Auditivt utbytte av CI 1 vs. CI 2

Som pedagog kunne hun se følgende auditivt utbytte hos de som har  1 CI:

• lokalisasjon/retningslyd er ikke mulig
• bakgrunnstøy kan ikke understrykkes
• taleforståelighet er individuelt
• mulighet for musikkopplevelse er usikkert

Det auditive utbytte med 1 CI + 1 HA viser at:

• lokalisasjon – vanskelig
• bakgrunnstøy er sjenerende
• taleforståelighet – individuell
• musikk- noen får det til.

I tiden opp til implantering av CI nr 2 sier Kirsten at den beste prediktor for lokalisering av lyde med bilateral CI av varigheten av bilateralt høreapparatbruk anvendt innen implantasjon (Litovsky et.al. 2004-og Shannon, 2004). De oppfordrer derfor alltid til bimodal stimulering slik at CI nr 2 kan bli vurdert.

Med to implantater viser Kirsten til at man kan se:

• forbedret taledsikriminasjon i støy er den mest signifikante fordel. 1 sidige bruker 50 % mer energi på å undertrykke støy.
• forbedret mulighet for at lokalisere lyder
• postlingualt døvblitte klarer seg bedre enn prelingualt døve med 2 implantater.

Hva skal vi ta høyde for i rehabiliteringen?

Kirsten snakket videre om hvordan de vurdere hver enkelt i forhold til den individuelle planen. Følgende ble alltid vurdert!

• at det er mulig å lage nye mål
• stille større krav – effektiv bruk av tid
• jobbe med lokalisasjon
• bakgrunsstøy (tale og lyd)
• taleforståelighet (konsonanter)
• musikkopplevelse/musikktrening

Gruppeundervisning

Ved å organisere seg i et faglig nettverk kan Kirsten fortelle at man i Danmark i fellesskap får utviklet mye nytt undervisningsmateriale, og man har startet med grupperehabilitering. Brukerne får utvekslet erfaringer og nye rehabiliteringsmuligheter oppstår. De har begynt med gruppeundervisning i sosiale temaer, som kunst eller andre sosiale aktiviter. Det kan være matlaging. Poenget er at man trener på lyd samtidig som man gjør noe sammen. Målet er å lære seg å være i den hørende verden etter mange år med isolasjon eller begrenset sosial kapasitet.

Det siste nye de jobber med er musikkundervisning som:

• kan gi forbedring av den CI-operertes mulighet for å lytte til musikk med CI.
• er viktig for psyken.

Omfanget er 2 x7 timer og de underviser med akustisk og elektronisk gjengivelse av musikk!

Faglig nettverk

Beste praksiser er noe det faglige nettverket er veldig opptatt av. De jobber som et fagmiljø sammen mot et mål. De utvikler pakkeløsninger som alle underviser over hele landet. Dette gjør at de blir tvunget til å bygge din undervisning på forskning og bevis. De jobber mer profsejonelt med utvikling av fagmiljøet.

• Sammenligne – dokumunterer
• Større landsdekkende undersøkelser
• Forskningsprosjekter

Langstrakte Norge..

Norge er så stort sier vi i Norge. Vel, problemet er bare at de får det til i Australia kunne danskene fortelle oss. I Australia har de rehabilitering over web-kamera på mindre sentrale steder.

Lurer på om vi kan få noe slikt til Norge. Eller er det kun en drøm?

Lydtett rom. Foto:movale.

Det er en stund siden jeg har skrevet om hvordan det går med rehabiliteringen etter CI nr 2.  Jeg var inne til en liten kontroll på Riksen idag. Ikke noen stor kontroll, men bare sjekk av batteribruk og om alt var bra. Noe det er.

Vi snakket en del om sist kontroll som var i juli. Da tok jeg en 6- mnd- etter- operasjon- lydtest. Jeg kunne fortelle at jeg tror at jeg ville fått bedre score om jeg ble testet idag. Jeg har nemlig en subjektiv opplevelse av at jeg de to siste mnd hører bedre enn før sommeren. Men jeg vet jo ikke sikkert. 

Vi tok ikke noen lydtest idag, men ble enige om at når jeg har hatt lyd på begge ørene i et år så skal vi ta en større test. Blant annet en test av om jeg har hørselsrest igjen uten CI-apparat. Lydtesten før sommeren viste at jeg hører bedre med to CI enn med en CI og høreapparat.

Jeg var veldig fornøyd med resultatet da, særlig med tanke på at jeg ikke har drevet med like mye aktiv lydtrening på øre nr 2. Slik jeg gjorde på øre nr 1. Da blir det jo ennå mer spennende å se hva resultatet blir i desember – januar.

En skjematisk oversikt over mine resultater fra CI utredningen i januar 2009 og frem til juli 2011 ser dere her:

Testresultater. Foto: movale

Fienden - les: telefonen! Illustrasjonsfoto av movale

Mååå viii? Finnes det iiingen utvei? Du vet reklamen? Mmm, det smaker jo sitron! Denne bloggposten skal ikke handle om den sunne “drikken” som man får mange voksenpoeng for å ta. Nei den skal handle om å gjøre noe veldig skummelt. Så skummelt at man alltid prøver å komme seg unna. Selv når det er selvvalgt.

Med dette står jeg frem. På tide å komme ut av skapet. Jeg er ikke hun tøffe jenta som får til alt. Jeg har TELEFONSKREKK. Riktig nok en vel begrunnet telefonskrekk, men like fullt telefonskrekk. Å skulle snakke med en fremmed i telefon er for meg mer skummelt enn å hoppe i fallskjerm. Ikke det at jeg har gjort det akkurat, men jeg har mer lyst til å hoppe i fallskjerm enn å ta en telefonprat med noen jeg ikke kjenner!

Det verste med telefon er en innkommen samtale fra et ukjent telefonnummer. Da raser pulsen opp på null komma niks og jeg kaldsvetter. Det kan fint ringe lenge før jeg lettet puster ut. Jeg “rakk” den ikke sier jeg til meg selv! Vel vitende om at jeg lyver så det renner av meg. Jeg har enkelt og greitt bare telefonskrekk!

Det å gradvis bli døv i løpet av 15-20 år har ikke bidratt til å gjøre skrekken mindre. Jeg har alltid vært en modig type og ringt til tross for at det var ubehagelig og vanskelig. Men de siste årene så begynte skrekken å ta meg. Telefonsamtaler hvor jeg har kontroll, feks jeg ringer til noen, eller samtaler med folk jeg kjenner går bra. Det er ikke der problemet ligger.

Skrekken begynte å ta meg på jobb. Det at telefonen ringte på jobb og jeg ikke ante hvem som ringte inn trigget det hele. Jeg ble med andre ord veldig stressa. Sentralbordet fikk etterhvert beskjed om at jeg nå hørte så dårlig at telefonen ikke skulle sendes over til meg. Unnvikelsesstrategiene ble bare flere og flere.

Skrekkscenario nr 2 er disse telefonsvarerne, trykk 1 eller 2 for å komme til den og den. Hørselen min strakk ikke til. Dersom jeg glapp måtte jeg bare begynne på nytt igjen. Utrolig irriterende!

Jeg hadde en veldig god grunn til å vike unna telefonen, nemlig at hørselen bare ble dårligere og dårligere. Men det er den ikke lenger! Jeg er operert på begge ører og har fått bedre hørsel. Jeg er riktignok tunghørt og må påberegne meg at jeg kan få trøbbel, men ikke på samme nivå som før.

Men skrekken er der! Min audiopedagog og jeg har funnet ut at dette må vi jobbe med. Når jeg først har henne vil jeg gjerne ha hjelp. Det å kunne ha et avslappet forhold til telefon vil kunne ha stor betydning for en fremtidig arbeidshverdag!

I en audiopedagogtime satte vi oss ned. Vi ble enige om å begynne med telefonsvarere. Jeg ringte opp til NAV, til forsikringsselskapet, til kontofonen og til internettleverandøren min. Hva skjedde? Jo jeg hørte alt. Helt merkelig, men samtidig en veldig viktig lærdom. At jeg samme dag hadde holdt på å avlyse timen fordi jeg grudde meg så veldig var jo også en tankevekker. Til tross for høyt stressnivå så klarte jeg det!

Inkomne samtaler har jeg ikke trent så mye på. Men jeg ser at det er psyken som må overtales. Jeg må ta utfordringen på jobb og bare stå i mot skrekken. Jeg trenger en heiagjeng, men jeg håper at jeg over tid skal overbevise meg selv om at dette går bra!

Kafé. Foto: movale.no

Det er vanskelig å kommunisere på kafe for hørselshemmede. Jeg har hørt et rykte om at selv folk som hører normalt kan slite med å kommunisere på kafe Selv synes jeg at lydmiljøet på kafeer nesten alltid er en utfordring!

I opptreningsfasen etter CI-operasjonene har det vært en milepæl å klare akkurat dette. Mitt første mål har vært å takle lydnivået uten å bli alt for lydsensitiv. Ja, selv bare det å sitte alene og drikke en kopp kaffe kan være krevende.

Den største barrieren for å kunne fungere sosialt og mestre kommunikasjon på kafe handler om å få kontroll på bakgrunnstøyen! Om det finnes noen større utfordring for en som hører dårlig vet ikke jeg. Men jeg vet at det er noe av det vanskeligste man kan gi seg ut i! Dette er en av grunnene til at jeg har bestemt meg for å bruke lang tid på å trene. Jeg må også være raus mot meg selv og vært fornøyd selvom jeg oppnådde lite!

Jeg har innsett at å klare det alene er vanskelig. Derfor har jeg bedt min audiopedagog om å hjelpe meg. Vi flyttet derfor en audiopedagogtime til en kafe!

Støydemping?

Det var i seg selv bare et sjokk og ikke ha på støydempere på CI- apparatet. For lesere som ikke har erfaring med høreapparater/CI apparater, så har apparatet ofte forskjellige lydprogrammer en kan bruke. Fordi det er så vanskelig å mestre bakgrunnstøy er det ofte en løsning å fjerne bakgrunnstøyen. Men det reduserer også informasjonen man kan få gjennom lyd. Jeg ønsket å se bakgrunnstøyen i hvitøyet, og måtte da slippe den til!

For de som enten har erfaring med høreapparater eller CI og som ønsker å prøve ut det jeg har gjort så anbefaler jeg dere å følge med på dagsformen og hvor lydsensitiv du er. For meg har det ikke vært naturlig å teste ut dette før nå, 5 mnd etter at jeg har fått på lyd. Dette er ikke en øvelse du gjør når man er lydsensitiv og overstimulert, noe man ofte er i begynnelsen av opptrening! Selv synes jeg 5 mnd er tidlig! Vær obs på at du kan trenge lengre tid!

Støyprogrammet er fantastisk å ha når du er alene på kafe! Eller kanskje det allerbeste – ta de av! Der har hørselshemmede en fordel som hørende ikke har

Hva er normalt?

Men når man skal snakke med andre er hørsel en fin ting. Jeg satt der og skrudde apparatet på hverdagsmodus. Bakgrunnstøyen og lydtilstrømningen var STOR! Min audiopedagog kom og fortalte meg at også hun, selv om hun hører normalt synes lydbildet på en kafe er utfordrende å beherske. Vi snakket om hva som er “normalt” og ikke.

Min nysgjerrighet gikk blant annet på:

Er det vanskelig for hørende å høre hva andre på kafe sier? Svar: ja!

Hvor mye kan man høre av samtaler rundt seg? Kan man høre de på nabobordet? Kan de høre min samtale? Svar: dette er veldig avhengig av hvor mye støy det er. Det er ikke alltid det går, men noen ganger kan man få med seg det folk/andre samtaler om.

Hva slags lyder finnes på en kafe? Svar: svært varierende. På denne kafeen var det dårlig akustikk og svært mye støy. Jeg klarte å identifisere servise som klirrer, lyder fra espresso og kaffemaskin, stoler som skraper i gulvet, summelyder fra andres samtaler – ikke mulig å identifisere ord og samtaler.

Erfaringer

Jeg merket at jeg ettersom jeg lyttet, og vi hadde sittet der en times tid, så kjente jeg igjen lydene. Det var på en måte plagsomt, men jeg la merke til at jeg ikke anspente meg like mye ettersom tiden gikk. Nettopp fordi jeg skjønte hva lydene var og fordi de ble mer forutsigbare! Det var utrolig moro å oppleve det!

Det var også utrolig moro å registrer at den utmattelsen og lydsensitiviteten jeg opplevde mye av de første tre mnd nå har begynt å gi seg! Jeg hadde glede av å høre på lyder, også når de var høye og skarpe. Nettopp fordi lyden gav meg informasjon!

Til slutt testet vi ut om det gikk an å ringe i lokalet (uten hjelpemidler). Jeg hørte stemmen til audiopedagogen, men hadde store problemer med å høre henne. Trøsten var at hun slet med å høre meg også

Vi fant ut at det høyre øret har tilpasset seg uten at jeg helt har merket det. Nå er det bare ytterligere trening som skal til. Donaldstemmene er borte. Det er i teorien bare psyken som hindrer meg fra å ringe med det nyopererte øret. Men jeg har tenkt å være raus mot meg selv. Man skal ikke kimse av mange års telefonskrekk og frykt for ikke å høre i telefon. Jeg skal få det til, men skal gi meg litt tid!

Alt i alt var det en veldig vellykket audiopedagogtime! Jeg fikk til noe og lærte masse nytt!

Det er vanskelig å beskrive med ord hva jeg opplevde, så jeg lar noen av disse bildene gi deg et inntrykk!

• 

  frokost

• 

  eksotisk dyreliv

• 

  krokodillejakt

• 

  koalabjørn

• 

  gjett hvilket bygg dette er!

• 

  stemning i bybildet

• 

  turistplanlegging

Avslappet. Foto: movale.no

I veldig mange år har jeg gått til fysikalsk behandling. Jeg begynte med fysioterapi da jeg begynte i arbeidslivet. Da var smertene ganske intense. Dette var også de årene hvor hørselen virkelig begynte å tikke nedover og jeg trengte mer tilrettelegging (kontortolk) på jobb.

Men allerede fra tidlige tenåringsår har jeg slitt med anspent nakke og rygg. Hodepinen har fulgt meg i mange år. Men da det var først da jeg skulle begynne i arbeidslivet at jeg måtte ty til forsøk på å gjøre noe med muskulaturen. Et år gikk jeg til en fysioterapaut og fikk knadd på triggerpunkter. Jeg kan egentlig ikke si at det hjalp veldig. Litt lindring ble det, og jeg sluttet etter et år.

Men smertene og hodepinen forsvant ikke. Etter et års pause fikk jeg anbefalt å bruke manuellterapi! Dette er en behandlingsform som fokuserer på både muskler og skjelett. Denne behandlingen fungerte der og da. Jeg ble fort kartlagt og skjelettet mitt var så stivt at de mistenkte Bekhterev. Betennelsen var ikke der, men jeg var like stiv! Så jeg gikk og ble gradvis mer myk. Ryggen ble mye bedre, men det var et lite parti, øverst i nakken, som uansett hva jeg gjorde forble stivt.

Jeg har fått mye hjelp av manuellterapaut, både i ventetiden på CI, men også før og etter operasjonene. Dette gav mye lindring og ble bedre, men det var ikke så mye fremtidsperspektiv. Vi så alltid på hverandre og slet med å finne et svar når spørsmålet om hvor lenge jeg trengte behandling kom opp!

Resultater?

Jeg skrev for ikke så lenge siden om den vonde leie nakken. I høst fant jeg ut at jeg snart må begynne å få resultater. Det å gå i behandling hele livet er ikke et alternativ. Da må jeg heller leve med et visst nivå av smerter.

Etter mange år med systematisk trening og fysisk aktivitet har jeg nå fått en god rutine som hjelper meg veldig! Men egen innsats gjennom trening og mange års behandling har ikke fått meg helt i mål. Jeg vil ikke si at det ikke har vært verdt det. Smertene og stivheten i musklene er blitt mye mindre. Jeg har veldig sjelden vondt i hodet. Men jeg har hatt lyst til å prøve en siste ting.

Flere har anbefalt psykomotisk fysioterapi. Det å leve med et hørselstap innebærer at man har et kommunikasjonshandikap. Det kan være svært stressende. Alle jeg har vært i kontakt med har sagt at hørslen og stresset knyttet til det er en av årsakene til at jeg får smerter! Jeg har tenkt å prøve en runde med denne fysioterapiformen! Det virker fornuftig å gi dette en sjanse og forhåpentligvis etterhvert avslutte behandling!

Hvorfor har jeg lyst til å gi dette en sjanse?

Det ene er at avspenning og fokus på helheten er viktig. For meg er dette et nytt konsept. Jeg er vant til røff behandling med knaing av muskelknuter eller knekking av bein. Strekking, tøying og rolig fremgang er viktig. Det er litt rart å tro på at noe så “enkelt” kan ha effekt.

Det jeg har blitt introdusert for hittil er arbeid med å bevissgjøre og få kontakt med alle muskler og deler av kroppen. Det å ha fokus på hele kroppen er deilig. For meg er det godt å prøve å få fokus bort fra områder som jeg i årevis har kjent på (nakken og rygg). Slik man gjør i psykomotorisk fysioterapi så har vi nå begynt med fokus på beina, senere vil blant annet korsrygg og nakke følge med.

Til slutt skal jeg forhåpentligvis få en helhetlig avspenning og evne til å leve med hørselstapet mitt uten å få for store muskelspenninger! Jeg synes det er verdt å gi dette en sjanse. Det er mange gode prinsipper og jeg tror jeg kan lære mye som kan forebygge for mye fremtidig stress. Stress som jeg vet vil komme!

Ja, jeg har fått CI, men jeg vil alltid ha et hørselsproblem!