Hope notes. Foto: http://hope. cochlearamericas.com

I vinter var jeg innom leverandøren av mitt CI-apparat. I løpet av samtalen spurte audiopedagogen meg om jeg hadde hørt om Richard Reed og dvd/cden Hope Notes? Som sant var svarte jeg at det hadde jeg ikke. Jeg fikk med meg en sånn dvd. Hun ville gjerne ha min tilbakemelding og vurdering. Kanskje dette var noe for det norske markedet?

På den amerikanske siden til CI-produsenten min kan du lese:

HOPE Notes is the first of its kind –a program uniquely developed for cochlear implant and hearing aid users designed to help improve music perception and appreciation using original songs, traditional Folk, Blues & Country styles and some familiar tunes played in unexpected ways. HOPE Notes includes a CD, DVD, and a detailed User Guide including lyrics designed to assist and enrich your use of the program. The DVD incorporates both visual and audio cues while the CD (designed for use on the go) focuses solely on the audio component of the program.

Ganske nysgjerrig satte jeg meg ned for å få et første inntrykk av dette programmet. Jeg ble begeistret, veldig begeistret. Hør og se her (klikk på eksempelet).

I første omgang bare så og hørte jeg meg gjennom dvden. Jeg smile, nynnet med og opplevde vel egentlig for første gang noen sinne å bli invitert inn i en avansert musikalsk verden som var perfekt tilrettelagt for meg som hørselshemmet. Alle detaljer var visualisert!

Det står at programmet er utviklet for CI opererte. Jeg tør påstå at også andre hørselshemmede, ja selv folk som hører godt og som ønsker en pedagogisk og enkel innføring i et avansert musikkalsk lydbilde, vil ha stor glede av dette programmet.

Jeg tok med meg dvden til min musikkterapaut og vi så på den sammen. Hun var også veldig imponert og jeg fikk masse gode tips til hvordan jeg kunne bruke det.

Konkrete erfaringer og fordeler med programmet er:

• Alt er visualisert i sanntid
• Introduksjon til flere instrumenter enn kun piano eller sangstemme (strenginstrumenter, blåseinstrumenter m.m)
• Det er spilt inn skalaer på flere instrumenter noe som er et fantastisk hjelpemiddel for å trene opp CI. Det er kjedelig, men veldig nyttig når du skal øve og lære nyansene mellom tonene. Noe som igjen er avgjørende for å lære å høre på musikk dersom du sliter med dette!
• Programmet er ganske avansert og krevende. Jeg synes det er en fordel at jeg ikke blir undervurdert og at alt blir forenklet bare fordi jeg er hørselshemmet. Det gjør meg motivert for å bruke programmet. Tidligere har jeg sett programmer som bruker barnesanger og veldig forenklet musikk. Noen trenger det, men dette programmet er utviklet slik at nybegynnerer og videregående blir inviterer!
• Det er underholdende, fengende musikk og variert musikk. Om man ikke ønsker å trene så mye så kan man bare glede seg over musikken!

Jeg håper virkelig at leverandøren oversetter programmet og introduserer programmet for det norske markedet. Om du ikke klarer å vente så anbefaler jeg å bestille den hos produsenten.

Oppdatering 26. mai 2011:  Jeg har blitt kontaktet av Medisan som nå informerer om at du kan kjøpe den i deres nettbutikk.

Babysang. Foto: movale.no

Jeg har jo skrevet om hvor vanskelig det var å komme igang med nynning, men en ting er sikkert. Det er mye lettere når man har noen å nynne for. Min lille nevø ble denne helgen utsatt for min nynning. Stakkars liten. Men tante storkoste seg. I og med at han ikke skrek så antar jeg at han ikke har tatt skade av det

Men gjett om det er lettere å nynne når man har noen, en liten guttunge på 3,5 mnd å synge for. Den ene barnesangen etter den andre kom ut. Det er åpenbart at jeg har sunget mye som barn, den ene sangen etter den andre bare kom!

Og det er jo bare helt fantastisk da når den lille pjoken, tillitsfull og med store øyne ser på deg når du synger. Jeg smeltet hvertfall når det lille ansiktet åpnet seg i et stort smil og han siklet og sprellet med!

Befriende!

Oldefars sangbok. Foto: nb.no

Jeg nynner. Prøver hvertfall. Litt sjenert. Selv for meg selv. Jeg er jo helt alene, men selv da er det litt skummelt. Blir litt flau. Rart det der…

Jeg har fått i oppgave å nynne av min musikkpedagog! Helt uten å skulle prestere, synge rent eller riktig. Bare nynne ivei. Jeg liker oppgaven, men jeg blir også litt satt ut av hvor sjenert jeg er. Sjenert overfor meg selv. Det er helt utrolig. Jeg pleier jo å guffe på utfordringer og prestere så det holder.

Men denne gangen skal jeg ikke prestere, jeg skal bare nynne, føle og kjenne at jeg har kontakt med følelsene mine. At jeg er glad og at det er godt å synge.

Bare oppgaven gjør meg glad. Men føler jeg for å nynne? Enn så lenge har jeg prøvd meg litt frem ute. Med øynene overalt for å passe på at jeg ikke blir hørt av noen så nynner jeg. Lavt, mens jeg går på vei til behandling, til butikken eller hvor det nå enn er jeg er!

Men det blir litt for lavt, det er vanskelig å høre seg selv.

Å sitte hjemme i sofaen og nynne er litt kunstig.

Men jeg fant løsningen i går. Uten apparater, og lyd, helt døv lå jeg der, i sengen min og nynnet for full hals! Jeg kunne kjenne på halsen, brystet og i ansiktet at jeg sang, fysisk. Jeg hørte meg ikke. Jeg er jo døv når jeg ikke har på meg apparatene. Men jeg nynnet og det var deilig! Jeg følte meg glad og forestilte meg at det var vakkert. Det var hvertfall det inni mitt hode.

Så kom jeg på noe mamma fortalte meg for noen år siden. At jeg når jeg var liten, et år eller noe sånt, så lå jeg i mørket og sang og bladde i oldefars sangbok. Det var kanskje noe kjent, trygt og godt ved å ligge i mørket uten å høre?

Kanskje jeg måtte tilbake til den trygge gode situasjonen for å kunne tørre å ta nye skritt fremover?

Yoga. Foto: mat-yoga.com

Du må slappe av får jeg ofte høre. Mange ganger har jeg tenkt at jeg trenger å slappe av, men det blir med tanken. Det er ikke så lett i praksis. Det å slappe av ble et viktig tema i første samtale med musikkterapauten min. Vi snakket mye om det å puste lett og naturlig, noe som skjer automatisk når man synger. Ikke minst skjer det dersom man synger noe man liker. Da åpner brystet seg, man retter seg opp i ryggen og smilet brer seg om munnen. Hvis ikke dere gjøre det så gjør jeg det! Jeg slapper av når jeg synger! Hvertfall når jeg synger alene for meg selv

Yoga – den eneste veien til avslapning?

Jeg har prøvd yoga. Det er mange som synes det er fantastisk, men jeg har aldri fått det til. Ikke fordi jeg ikke klarer å gjør øvelsene. Men fordi det er umulig å snu på nakken og se opp på instruktøren når man skal munnavlese. En ting er sikkert. Det er ikke lett å forstå hva en instruktør sier når man ligger opp ned på gulvet i rare posisjoner slik man ofte gjør i yoga!

Så jeg satser på sang! Sang er viktig for meg i min tilnærming til musikk. Vi har blitt enige om å jobbe med sang. Piano som instrument er jeg trygg på. Det er det å synge som jeg sliter med og som jeg har et sterkt ønske om å bli trygg på.

Syng med den stemmen du har. Foto: singstar.com

Overraskelsen

I den første timen forsøkte jeg å synge. Jeg fikk bekreftelse på at jeg synger rent, men at jeg sklir på tonene. Noe jeg visste.

Det mer overraskende var at musikkterapauten min ba meg løsrive meg totalt. At jeg ikke skulle prestere, men bare nynne og synge slik jeg ville. Dette var veldig overraskende, men hørtes veldig riktig ut i mine ører. Det var noe forlokkende, men også noe forbudt ved det.

Å prestere

At hørselshemmede ikke får spille, synge eller musisere feil er noe jeg har hørt andre hørselshemmede fortelle om. Dette er ikke noe bare jeg har opplevd. Og det er jo veldig forståelig at man ønsker å beskytte hørselshemmede barn mot medlidenhet fra folk som sier du er flink når du egentlig synger som en kråke. Det er også forståelig at man må jobbe mer med å få til musikk når man hører dårlig. Det er vanskelig når man mangler en viktig sans for å korrigere egen musikkutøvelse.

Frihet

Men min musikkterapaut minnet meg på noe veldig viktig. Alle mennesker utøver musikk og gleder seg over det selv om de av og til spiller eller synger feil. Hvor mange synger vel ikke falskt i dusjen? Hvorfor skal ikke hørselshemmede også få lov til å kjenne på den friheten?

Men ideen om at sang og musikk er følelser, gir meg støtte om at jeg må løsrive meg fra å prestere! Jeg vil jo tross alt ha avslapningen, roen, den gode pusten og friheten som sang og musikk kan gi meg.

Så får vi se om jeg klarer å slippe meg helt løs og bare nyte det.

Musikk. Foto: numerologi.no

Jeg har tidligere skrevet om hvor viktig musikk er for meg. For de som skulle være i tvil, musikk er enormt viktig for meg. Jeg er et musikalsk menneske. Det å kunne høre musikk har hatt mye å si for min motivasjon for å kjempe for CI nr 2.

Jeg har samtidig vært veldig redd for at musikk ikke skulle være mulig med CI, slik noen rapporterer at de har opplevd etter å få CI. Jeg har vært ærlig på at dersom jeg ikke ville oppleve gleden over musikk ville det være en enorm sorg. Folk som trøstende har sagt at man kan leve et godt liv uten musikk har ikke hatt mye støtte hos meg.

Dette er noe jeg ofte har snakket om når jeg har snakket med folk om min prosess for å få CI. Jeg begynte tilfeldigvis å snakke med en spennende og flott dame da jeg var på CI konferansen “CI det som det er”, den 21.-22. oktober 2010. Det viste seg at hun var musikkpedagog og audiopedagog. Det tok ikke lang tid før vi var inne i en utrolig spennende diskusjon om musikk, lyttetrening og CI.

Det første møtet

Jeg fortalte henne at jeg var litt småfrustrert over det manglende rehabiliteringstilbudet for CI- opererte idag og at musikk var et viktig moment i min drømmerehabilitering. Noe jeg skulle snakke om på slutten av konferansedagen! Hun responderte med interesse og fortalt meg om mange spennende tanker og erfaringer som hun hadde med døve. Erfaringer hvor musikk hadde vært utrolig viktig i treningen.

Vi utvekslet kontaktinformasjon og hun bekreftet at hun gjerne ville bruke tid på meg i rehabiliteringen av øre nr 2. Jeg følte at jeg hadde skutt gullfuglen og kunne ikke fatte hvor heldig jeg var. Ville virkelig hun bruke sin fritid på meg!?!!

Musikkterapitilbud idag

Så vidt jeg vet er det ikke veldig mange voksne CI- opererte som har fått et tilbud om musikkterapi som en del av sitt rehabiliteringsopplegg. Det er nok mange som selv har brukt musikk og jobbet på egen hånd. Men å jobbe systematisk med musikk sammen med en musikkterapaut tror jeg det ikke er så mange som har gjort. Det er hvertfall ikke noen som jeg vet om som tilbyr dette betalt av det offentlige.

Hvorfor bruke musikk?

Hvorfor er musikk så viktig? På den ene siden er musikk veldig viktig for å stimulere følelser. For meg er det hvertfall sånn. Mange forteller om at musikken er viktig for deres livskvalitet og følelsesliv. Jeg opplever at det musikalske lydbildet er annerledes enn språklyder og andre natur- og varsel- og omgivelseslyder.

Det alternative lydbildet som musikken representerer gir meg en alternativ måte å trene hjernen på å forstå lydsignaler. Jeg har hele mitt liv som hørselshemmet brukt musikk for å trene meg opp til å forstå lyd.

Har stereo noe å si?

Jeg har skrevet en del etter den første operasjonen om hvordan jeg skulle rehabilitere meg og leve med musikk. Men jeg kom aldri helt i mål. Det var en skremmende erfaring, og gjorde meg enda mer bestemt på at jeg måtte ha to CI. Jeg merket tydelig at det var mono og ikke stereolyd da jeg kun hadde en CI. Og nå etter at jeg har fått øre nr 2 så merker jeg det. Ja, stereo har mye å si.

Det er lettere å synge, det er lettere å høre klang og rommet i musikken. Lydbildet har flere detaljer med to ører. Etter noen uker med en del trening med to ører har jeg hatt mine første fantastiske musikkopplevelser. Instrumenter jeg ikke har hørt på 20 år, og ja ikke minst en enorm lettelse. Dette skal gå bra.

Hva er målet?

Jeg er fremdeles ikke sikker på hvor langt jeg kan komme og hva som er realistisk. En stor fordel for meg er at jeg har fått en følgesvenn som vil følge og ta del i min prosess med å ta musikken tilbake. Det er en kjempefordel. Noe jeg tror vil være nyttig er å få bekreftelse. Det er fort gjort å trå feil når man skal gjøre utfordrende ting alene.

Jeg kommer nærmere tilbake til erfaringer med musikkterapien!

Det er noen lydøvelser som har hengt ved meg hele prosessen, så jeg har tatt de opp på video for å vise hvordan jeg har jobbet. Den første videoen viser hvordan jeg jobbet med enkle skalaer. Jeg sitter og lytter intenst på forskjellen fra C, D, E, F, G, A, H, C og ned igjen. Jeg spilte skalaene raskt og rolig, og flyttet også opp en oktav. Det var særlig i diskanten jeg hadde nytte av å jobbe med nyansene.

http://www.youtube.com/watch?v=rea5SUFR6Hk

Som jeg nevnte så var det to melodier jeg jobbet mye med den første tiden. Jeg har her tatt opp “Den fyrste song” som min oldefar har skrevet melodien til. Jeg slet veldig i begynnelsen med å høre både diskant og bass. Derfor øvde jeg lenge kun med melodien i diskant. I begynnelsen hørtes det kun ut som om tonene skled falskt (kattejammer), det var vanskelig å høre melodien. Det hang ikke sammen og overgangene fra en tone til en annen var ikke pent (pga dette var skalaøvelsene viktige!). Fordi jeg har hørt denne sangen uendelig mange ganger som barn jobbet jeg i begynnelsen kun ut i fra minnet av melodien og notene, gradvis kom sangen frem.

I dette opptaket har jeg to ulike former for bass. Først spiller jeg en enkel besifring med kun to toner i bassen (vekselvis etter takten). Kanskje ikke så mykt og pent, men jeg fant ut at den måten å høre på var enklere uten at melodien jeg gradvis hadde bygget opp ble “ødelagt”. Etterhvert kunne jeg avansere og spille treklanger, slik jeg viser i andre vers.  Dette lydbildet var vesentlig mer komplisert og det tok ganske lang tid før jeg kunne høre melodien og bassen sammen.

http://www.youtube.com/watch?v=SRSNDIEKZTs

Jeg skrev tidligere i år en bloggpost om det å synge. Jeg sliter fortsatt med å komme meg til neste fase. Er vel relativt usikker på om det går uten et øre til, men har ikke gitt opp ennå. Nå går jeg snart inn i sesongen for jul så kanskje litt øving til julesanger vil gi en ny mulighet til å øve!

Piano! Foto privat: movale

En annen stor utfordring som jeg har lyst til å få til, er det å synge! På lik linje med at jeg ble advart om at musikk kunne bli vanskelig da jeg fikk programmert CI-apparatet, ble jeg advart om at dette også inkluderte muligheten til å kunne synge. Årsaken er at jeg kun har fått 22 elektroder som igjen gir et visst antall lydpunkter. Jeg har på ingen måte fått normal hørsel ved å få CI. Utfordringen når man skal synge er – tro det eller ei – å treffe rett tone!

Jeg har klart mye så langt i forhold til musikk, men om jeg kommer til å klare å synge er en annen sak. Jeg har i alle år vært glad i å synge. Noen fantastisk sangstemme tror jeg ikke at jeg har, men allsang, og fellesskap rundt musikk er viktig for meg. Tanken om at jeg aldri skal kunne tørre å synge er skummel.

Jeg måtte også her lage en opptreningsplan.

1. Første punkt på planen er å få stemmen i gang. Jeg har ikke sunget på mange år, og stemmen er jo også en muskel som må holdes i form! Løsningen ble å synge høyt (og falskt) i bilen da jeg ikke var til sjenanse for noen! Det har jeg gjort til gangs i sommer. Jeg merker at stemmen er blitt mye bedre, men om jeg synger rent er jeg ikke sikker på.
2. Planen videre er å synge mens jeg spiller piano. Denne fasen kan bli lang og kommer til å kreve mye øvelse.
3. Når (og hvis) jeg får det til, er planen at jeg må synge/teste det sammen med mor og far! Jeg må bruke noen jeg har tillit til og som jeg er trygg på at vil hjelpe meg. Når jeg føler meg klar og tror jeg synger tilnærmet rent (dvs er så nysgjerrig at jeg ikke kan vente lenger) så er planen å  teste det ut på mor og far.
4. Hvis jeg får til å synge til pianoet er den videre planen å øve masse på å synge, inntil noen andre som synger. Konseptet når jeg først synger til piano og deretter til en annen som synger, er at jeg lytter for harde livet og prøver å legge meg så nært inntil tonen fra pianoet eller den ande. Dette er i teorien ikke mulig, men vi får se om jeg får det til.

Det går hvertfall ikke om man ikke prøver. At det må mye øvelse til er jeg ikke i tvil om, jeg er forberedt på at det kommer til å ta flere år! Men jeg er i gang. Nå er jeg i fase 2. Jeg er vel foreløpig der at jeg blir utrolig glad om jeg klarer å komme til neste fase. Dette er ikke noen selvfølge. Å klare å synge solo er vel noe jeg foreløpig ikke tør å tro på at er mulig. Om det skal opp på planen får inntil videre henge litt i luften…

NRK P1. Foto: nrk.no.

I sommer har jeg benyttet en hver anledningen til å drive med litt lyttetrening. Jeg har hørt på radio, sunget i bilen, vært på konserter, hørt på lydbøker og musikk.

Hittil har radio for meg vært et fenomen jeg ikke har hatt noe forhold til. Begreper som Hallo i uken, Reiseradioen og Dagsnytt 18 har ikke eksistert i mitt vokabular. Planen i sommer var at dette skulle det gjøres noe med! Jeg har lyttet på radio i bilen når jeg har fartet rundt i sommer! Det er stas å erfare at det faktisk går!

Å høre på radio har vel vært et av de områdene hvor jeg har merket mer og mer fremgang ettersom jeg har lyttet. Radio i tillegg til lydbok har vært en ny verden som har åpnet seg for meg! Helt utrolig. Med et godt FM-lydsystem med lyden rett i øret (som en walkman) så har jeg kunnet konsentrere meg uforstyrret om innholdet i boka/radio-programmet. I bilen øvde jeg på å høre til tross for billydene og at lyden kom gjennom høyttaler. Jeg måtte riktig nok sette det høyt, men det var helt utrolig å erfare at det gikk!!!

Mamma Mia. Foto: visitnorway.com.

Mamma Mia, så fantastisk! Jeg ante jo ikke om det ville gå å være med på Mamma Mia så kort tid etter lydpåsettelsen, men noen ganger må man bare ta en sjanse. Og gjett om jeg er glad for det nå!

Et lite skår i gleden var at teleslyngen SELVSAGT ikke fungerte. Det er så typisk. Man tar kontakt og får opplyst om at ”joda, her har vi teleslynge”, men når du kommer i salen så er det null og niks. Burde fått tilbake pengene! Men på den annen side, når har teleslyngen noen sinne fungert på teater? Jeg har aldri i mitt liv opplevd at det har fungert (jeg går på teater noen ganger i året). Jeg ristet av meg den skuffelsen og bestemte meg for at nå skulle jeg kose meg og få med meg det som var mulig å få med meg!!

Musikken er jo bare helt herlig, gode kostymer og jeg storkoste meg. Gliste fra øre til øre (les: CI til høreapparat). Det var så moro å klare å kjenne igjen sangene. Jeg fikk til og med meg enkelte fraser i sangene og noen dialoger (rettere sagt deler av dialoger). Siden teleslyngen ikke var på plass kunne jeg glemme å få med alt. Men bare å få med seg noe musikk og noen fraser er i seg selv er jo helt utrolig i forhold til hva jeg har fått til før!!

Jeg merket tydelig at høreapparat-øret meldte seg ut, og jeg opplevde høyre side som døv sel om høreapparatet var på. Det var ikke spesielt moro, men det var så mange andre fantastiske sider ved denne kvelden. Ikke minst hadde jeg veldig hyggelig selskap! Tusen takk Birgit, for at du tok initiativ til denne kvelden!!

Salsa. Foto: OSIdans.

I kveld var det salsakurs. Jeg var kjempespent, og lurte veldig på hvordan det skulle gå. Men jeg følte meg som en salsadronning! Det gikk fint å høre rytmen. Det hjalp godt å se min egne bevegelser/rytme i speilet og jeg hørte i tillegg mange instrumenter (spesielt clave) som jeg ikke har hørt før. Det var en stor opplevelse.

Det var også utrolig koselig å treffe venner igjen. Lenge siden jeg hadde truffet mange av dem. Det har ikke blitt så mye dans mens jeg ble operert og ventet på lyden. Jeg er veldig fornøyd, glad og lettet. Helt fantastisk!