Sommerforventninger. En bunke bøker. Foto: movale.

Da er konkurransen igang! Jeg oppfordrer dere til å stemme på mitt bilde Konkurransen finner du her.

Bloggposten om mitt bidrag finner du her.

Konkurransen er omtalt her av Hege som står bak bloggen Kaffedamen. Teksten i konkurransen er som følger:

Fotokonkurranse: Sommerforventninger
Ta et bilde som illustrerer dine forventninger til sommerferien!

Her er mitt bilde!

Sommerforventninger. En bunke bøker. Foto: movale.

Bildet trenger kanskje ikke så stor forklaring. For meg er det ikke sommer uten en bunke med bøker!

Elefanten Elle. Foto: movale.

Jeg er en ganske rastløs person. Men når hodet er overstimulert, kroppen er sliten og man samtidig er lei av CI og rehabilitering, da er det fantastisk å ha noe å gjøre. Strikking er meditasjon, inspirasjon, tidsfordriv og glede. Alt på en gang!

Jeg har tidligere skrevet om det mest stabile holdepunktet, og strikkeklubben jeg har vært en del aktiv på i vinter.

Oleanagenser herre. Foto: movale.

Produksjonen har uten tvil vært større i år enn på mange år. Sånn blir det jo når man har mer tid. Men det har vært midt i blinken for meg. Det har gitt meg et pusterom og mulighet for kreativitet.

Som følge av at jeg skriver blogg og er aktiv på twitter, har jeg i tillegg kommet i kontakt med utrolig mange flotte strikkere. Noen av de har jeg vært heldige å få møtt i real-life. En strikketweetup i botanisk hage er et eksempel. (les: jeg har møtt andre strikkere på kafeen i botanisk hage etter å ha avtalt et møte på twitter).

Jeg har også fått lære at det fnnes masse blogger og hyggelige folk på nett som skriver om strikking. Nå har ikke jeg skrevet så mye om min strikking. Jeg tror ikke at at jeg kommer til å gjøre mye av det fremover. Men siden det har vært et stort fokus det siste året så legger jeg her ut en link til noen av prosjektene jeg har holdt på med under. De er lagt ut på Ravelry.com. De som er medlem der kan få se flere bilder og detaljer. Dere andre får nøye dere med bildene og lenkene som vises under

• Sparkebukse  til nevø
• Elle elefant
• Tigeren Molle
• Sjal med hjerter
• Oleana genser til far

Hope notes. Foto: http://hope. cochlearamericas.com

I vinter var jeg innom leverandøren av mitt CI-apparat. I løpet av samtalen spurte audiopedagogen meg om jeg hadde hørt om Richard Reed og dvd/cden Hope Notes? Som sant var svarte jeg at det hadde jeg ikke. Jeg fikk med meg en sånn dvd. Hun ville gjerne ha min tilbakemelding og vurdering. Kanskje dette var noe for det norske markedet?

På den amerikanske siden til CI-produsenten min kan du lese:

HOPE Notes is the first of its kind –a program uniquely developed for cochlear implant and hearing aid users designed to help improve music perception and appreciation using original songs, traditional Folk, Blues & Country styles and some familiar tunes played in unexpected ways. HOPE Notes includes a CD, DVD, and a detailed User Guide including lyrics designed to assist and enrich your use of the program. The DVD incorporates both visual and audio cues while the CD (designed for use on the go) focuses solely on the audio component of the program.

Ganske nysgjerrig satte jeg meg ned for å få et første inntrykk av dette programmet. Jeg ble begeistret, veldig begeistret. Hør og se her (klikk på eksempelet).

I første omgang bare så og hørte jeg meg gjennom dvden. Jeg smile, nynnet med og opplevde vel egentlig for første gang noen sinne å bli invitert inn i en avansert musikalsk verden som var perfekt tilrettelagt for meg som hørselshemmet. Alle detaljer var visualisert!

Det står at programmet er utviklet for CI opererte. Jeg tør påstå at også andre hørselshemmede, ja selv folk som hører godt og som ønsker en pedagogisk og enkel innføring i et avansert musikkalsk lydbilde, vil ha stor glede av dette programmet.

Jeg tok med meg dvden til min musikkterapaut og vi så på den sammen. Hun var også veldig imponert og jeg fikk masse gode tips til hvordan jeg kunne bruke det.

Konkrete erfaringer og fordeler med programmet er:

• Alt er visualisert i sanntid
• Introduksjon til flere instrumenter enn kun piano eller sangstemme (strenginstrumenter, blåseinstrumenter m.m)
• Det er spilt inn skalaer på flere instrumenter noe som er et fantastisk hjelpemiddel for å trene opp CI. Det er kjedelig, men veldig nyttig når du skal øve og lære nyansene mellom tonene. Noe som igjen er avgjørende for å lære å høre på musikk dersom du sliter med dette!
• Programmet er ganske avansert og krevende. Jeg synes det er en fordel at jeg ikke blir undervurdert og at alt blir forenklet bare fordi jeg er hørselshemmet. Det gjør meg motivert for å bruke programmet. Tidligere har jeg sett programmer som bruker barnesanger og veldig forenklet musikk. Noen trenger det, men dette programmet er utviklet slik at nybegynnerer og videregående blir inviterer!
• Det er underholdende, fengende musikk og variert musikk. Om man ikke ønsker å trene så mye så kan man bare glede seg over musikken!

Jeg håper virkelig at leverandøren oversetter programmet og introduserer programmet for det norske markedet. Om du ikke klarer å vente så anbefaler jeg å bestille den hos produsenten.

Oppdatering 26. mai 2011:  Jeg har blitt kontaktet av Medisan som nå informerer om at du kan kjøpe den i deres nettbutikk.

Det er vanskelig å beskrive med ord hva jeg opplevde, så jeg lar noen av disse bildene gi deg et inntrykk!

• 

  frokost

• 

  eksotisk dyreliv

• 

  krokodillejakt

• 

  koalabjørn

• 

  gjett hvilket bygg dette er!

• 

  stemning i bybildet

• 

  turistplanlegging

Avslappet. Foto: movale.no

I veldig mange år har jeg gått til fysikalsk behandling. Jeg begynte med fysioterapi da jeg begynte i arbeidslivet. Da var smertene ganske intense. Dette var også de årene hvor hørselen virkelig begynte å tikke nedover og jeg trengte mer tilrettelegging (kontortolk) på jobb.

Men allerede fra tidlige tenåringsår har jeg slitt med anspent nakke og rygg. Hodepinen har fulgt meg i mange år. Men da det var først da jeg skulle begynne i arbeidslivet at jeg måtte ty til forsøk på å gjøre noe med muskulaturen. Et år gikk jeg til en fysioterapaut og fikk knadd på triggerpunkter. Jeg kan egentlig ikke si at det hjalp veldig. Litt lindring ble det, og jeg sluttet etter et år.

Men smertene og hodepinen forsvant ikke. Etter et års pause fikk jeg anbefalt å bruke manuellterapi! Dette er en behandlingsform som fokuserer på både muskler og skjelett. Denne behandlingen fungerte der og da. Jeg ble fort kartlagt og skjelettet mitt var så stivt at de mistenkte Bekhterev. Betennelsen var ikke der, men jeg var like stiv! Så jeg gikk og ble gradvis mer myk. Ryggen ble mye bedre, men det var et lite parti, øverst i nakken, som uansett hva jeg gjorde forble stivt.

Jeg har fått mye hjelp av manuellterapaut, både i ventetiden på CI, men også før og etter operasjonene. Dette gav mye lindring og ble bedre, men det var ikke så mye fremtidsperspektiv. Vi så alltid på hverandre og slet med å finne et svar når spørsmålet om hvor lenge jeg trengte behandling kom opp!

Resultater?

Jeg skrev for ikke så lenge siden om den vonde leie nakken. I høst fant jeg ut at jeg snart må begynne å få resultater. Det å gå i behandling hele livet er ikke et alternativ. Da må jeg heller leve med et visst nivå av smerter.

Etter mange år med systematisk trening og fysisk aktivitet har jeg nå fått en god rutine som hjelper meg veldig! Men egen innsats gjennom trening og mange års behandling har ikke fått meg helt i mål. Jeg vil ikke si at det ikke har vært verdt det. Smertene og stivheten i musklene er blitt mye mindre. Jeg har veldig sjelden vondt i hodet. Men jeg har hatt lyst til å prøve en siste ting.

Flere har anbefalt psykomotisk fysioterapi. Det å leve med et hørselstap innebærer at man har et kommunikasjonshandikap. Det kan være svært stressende. Alle jeg har vært i kontakt med har sagt at hørslen og stresset knyttet til det er en av årsakene til at jeg får smerter! Jeg har tenkt å prøve en runde med denne fysioterapiformen! Det virker fornuftig å gi dette en sjanse og forhåpentligvis etterhvert avslutte behandling!

Hvorfor har jeg lyst til å gi dette en sjanse?

Det ene er at avspenning og fokus på helheten er viktig. For meg er dette et nytt konsept. Jeg er vant til røff behandling med knaing av muskelknuter eller knekking av bein. Strekking, tøying og rolig fremgang er viktig. Det er litt rart å tro på at noe så “enkelt” kan ha effekt.

Det jeg har blitt introdusert for hittil er arbeid med å bevissgjøre og få kontakt med alle muskler og deler av kroppen. Det å ha fokus på hele kroppen er deilig. For meg er det godt å prøve å få fokus bort fra områder som jeg i årevis har kjent på (nakken og rygg). Slik man gjør i psykomotorisk fysioterapi så har vi nå begynt med fokus på beina, senere vil blant annet korsrygg og nakke følge med.

Til slutt skal jeg forhåpentligvis få en helhetlig avspenning og evne til å leve med hørselstapet mitt uten å få for store muskelspenninger! Jeg synes det er verdt å gi dette en sjanse. Det er mange gode prinsipper og jeg tror jeg kan lære mye som kan forebygge for mye fremtidig stress. Stress som jeg vet vil komme!

Ja, jeg har fått CI, men jeg vil alltid ha et hørselsproblem!

Babysang. Foto: movale.no

Jeg har jo skrevet om hvor vanskelig det var å komme igang med nynning, men en ting er sikkert. Det er mye lettere når man har noen å nynne for. Min lille nevø ble denne helgen utsatt for min nynning. Stakkars liten. Men tante storkoste seg. I og med at han ikke skrek så antar jeg at han ikke har tatt skade av det

Men gjett om det er lettere å nynne når man har noen, en liten guttunge på 3,5 mnd å synge for. Den ene barnesangen etter den andre kom ut. Det er åpenbart at jeg har sunget mye som barn, den ene sangen etter den andre bare kom!

Og det er jo bare helt fantastisk da når den lille pjoken, tillitsfull og med store øyne ser på deg når du synger. Jeg smeltet hvertfall når det lille ansiktet åpnet seg i et stort smil og han siklet og sprellet med!

Befriende!

Australia. Foto: movale.no

Tiden har kommet. For å gå videre. Jeg skal ha ferie. Fra ventetid, fra operasjon og rahabilitering. Jeg skal bare være meg og jeg skal utnytte at jeg ikke er bundet av noe jeg venter på!

Jeg har bestilt ferie til Australia, i mars. Det er på den andre siden av jorden. Det er litt symbolsk. Kjenner at det skal være godt å komme seg bort. Ordentlig bort for en liten periode. For meg er det godt å kjenne at jeg skal få avstand til alt som har skjedd.

Jeg skal få ny input, inspirasjon og opplevelser. Det skal bli godt å få et avbrekk og kanskje en markering av at livet går videre!

Endelig kan jeg bare være meg selv og styre min egen fremtid!

Oldefars sangbok. Foto: nb.no

Jeg nynner. Prøver hvertfall. Litt sjenert. Selv for meg selv. Jeg er jo helt alene, men selv da er det litt skummelt. Blir litt flau. Rart det der…

Jeg har fått i oppgave å nynne av min musikkpedagog! Helt uten å skulle prestere, synge rent eller riktig. Bare nynne ivei. Jeg liker oppgaven, men jeg blir også litt satt ut av hvor sjenert jeg er. Sjenert overfor meg selv. Det er helt utrolig. Jeg pleier jo å guffe på utfordringer og prestere så det holder.

Men denne gangen skal jeg ikke prestere, jeg skal bare nynne, føle og kjenne at jeg har kontakt med følelsene mine. At jeg er glad og at det er godt å synge.

Bare oppgaven gjør meg glad. Men føler jeg for å nynne? Enn så lenge har jeg prøvd meg litt frem ute. Med øynene overalt for å passe på at jeg ikke blir hørt av noen så nynner jeg. Lavt, mens jeg går på vei til behandling, til butikken eller hvor det nå enn er jeg er!

Men det blir litt for lavt, det er vanskelig å høre seg selv.

Å sitte hjemme i sofaen og nynne er litt kunstig.

Men jeg fant løsningen i går. Uten apparater, og lyd, helt døv lå jeg der, i sengen min og nynnet for full hals! Jeg kunne kjenne på halsen, brystet og i ansiktet at jeg sang, fysisk. Jeg hørte meg ikke. Jeg er jo døv når jeg ikke har på meg apparatene. Men jeg nynnet og det var deilig! Jeg følte meg glad og forestilte meg at det var vakkert. Det var hvertfall det inni mitt hode.

Så kom jeg på noe mamma fortalte meg for noen år siden. At jeg når jeg var liten, et år eller noe sånt, så lå jeg i mørket og sang og bladde i oldefars sangbok. Det var kanskje noe kjent, trygt og godt ved å ligge i mørket uten å høre?

Kanskje jeg måtte tilbake til den trygge gode situasjonen for å kunne tørre å ta nye skritt fremover?

Yoga. Foto: mat-yoga.com

Du må slappe av får jeg ofte høre. Mange ganger har jeg tenkt at jeg trenger å slappe av, men det blir med tanken. Det er ikke så lett i praksis. Det å slappe av ble et viktig tema i første samtale med musikkterapauten min. Vi snakket mye om det å puste lett og naturlig, noe som skjer automatisk når man synger. Ikke minst skjer det dersom man synger noe man liker. Da åpner brystet seg, man retter seg opp i ryggen og smilet brer seg om munnen. Hvis ikke dere gjøre det så gjør jeg det! Jeg slapper av når jeg synger! Hvertfall når jeg synger alene for meg selv

Yoga – den eneste veien til avslapning?

Jeg har prøvd yoga. Det er mange som synes det er fantastisk, men jeg har aldri fått det til. Ikke fordi jeg ikke klarer å gjør øvelsene. Men fordi det er umulig å snu på nakken og se opp på instruktøren når man skal munnavlese. En ting er sikkert. Det er ikke lett å forstå hva en instruktør sier når man ligger opp ned på gulvet i rare posisjoner slik man ofte gjør i yoga!

Så jeg satser på sang! Sang er viktig for meg i min tilnærming til musikk. Vi har blitt enige om å jobbe med sang. Piano som instrument er jeg trygg på. Det er det å synge som jeg sliter med og som jeg har et sterkt ønske om å bli trygg på.

Syng med den stemmen du har. Foto: singstar.com

Overraskelsen

I den første timen forsøkte jeg å synge. Jeg fikk bekreftelse på at jeg synger rent, men at jeg sklir på tonene. Noe jeg visste.

Det mer overraskende var at musikkterapauten min ba meg løsrive meg totalt. At jeg ikke skulle prestere, men bare nynne og synge slik jeg ville. Dette var veldig overraskende, men hørtes veldig riktig ut i mine ører. Det var noe forlokkende, men også noe forbudt ved det.

Å prestere

At hørselshemmede ikke får spille, synge eller musisere feil er noe jeg har hørt andre hørselshemmede fortelle om. Dette er ikke noe bare jeg har opplevd. Og det er jo veldig forståelig at man ønsker å beskytte hørselshemmede barn mot medlidenhet fra folk som sier du er flink når du egentlig synger som en kråke. Det er også forståelig at man må jobbe mer med å få til musikk når man hører dårlig. Det er vanskelig når man mangler en viktig sans for å korrigere egen musikkutøvelse.

Frihet

Men min musikkterapaut minnet meg på noe veldig viktig. Alle mennesker utøver musikk og gleder seg over det selv om de av og til spiller eller synger feil. Hvor mange synger vel ikke falskt i dusjen? Hvorfor skal ikke hørselshemmede også få lov til å kjenne på den friheten?

Men ideen om at sang og musikk er følelser, gir meg støtte om at jeg må løsrive meg fra å prestere! Jeg vil jo tross alt ha avslapningen, roen, den gode pusten og friheten som sang og musikk kan gi meg.

Så får vi se om jeg klarer å slippe meg helt løs og bare nyte det.