Personlig har jeg hatt en klar formening om at jeg hører bedre. Jeg lytter mye mer uten munnavlesning. Får med meg tekster i enkelte sanger. Forstår engelske innslag på radioen. Telefon er sjelden et problem. Så at resultatene ville være bedre enn et halvt år før var jeg ikke i tvil om. Men hvor mye?

Tale i støy. Foto: movale.

At resultatene skulle bli så bra gikk over mine forventninger. Som dere ser så scoret jeg minus 1 med to CI apparater. Det er rett i underkant av normalscore. Hadde jeg hatt en feil mindre da setningene ble lest opp hadde jeg ligget innenfor normalscore. For meg var den ganske heftig. At det var bra visste jeg jo, men så bra!

Men den store overraskelsen var høyre øre. Det har tatt igjen venstre øre. Så når jeg kun hører med høyre øre så fikk jeg null. Med kun venstre øre fikk jeg to. Selv om venstre øre er blitt forbigått er samtidig resultatene forbedret fra 3 til 2. Da jeg ble testet etter første operasjon hadde jeg i tillegg et støtteøre med høreapparat. Denne gangen måtte jeg høre med venstreøret alene.

Det er ikke unaturlig at det høyre øret har tatt igjen venstre. Jeg har for det første alltid hatt en subjektiv følelse av at høyre øre var mest dominerende og enklest å høre med. Videre har jeg bevisst hatt lyden lavere på venstre øre det siste året for å gi høyre øre en sjanse til å bli trent. Og det har fungert!

Jeg har en idag subjektiv opplevelse av at ørene er forskjellige når jeg hører med et øre av gangen. Med begge på samtidig så tenker jeg ikke over det. Men når jeg for eksempel skal høre med et og et øre av gangen så er alltid lydbildet i mitt venstre øre mye dypere i lyden enn i høyre. Dette gjør for eksempel at jeg foretrekker å høre med venstre når jeg skal høre med ett øre alene, feks i telefon.

Leser du fortsatt? Da må du være særlig interessert. Kanskje interessert nok til å lese denne powerpoint-presentasjonen som forklarer mer om selve testen.

Slike resultater som jeg viser til nå er veldig subjektive. Vi er alle forskjellige. Jeg har i tillegg bare hatt lyd på begge ører med CI i 1 år. Det er fortsatt mulig at min hjerne og min oppfattelsesevne vil bli bedre. Men jeg er fornøyd så langt.

Jeg vet også definitivt at det har vært verdt kampen!

Verdighet? Foto: rus.no.

Du har kanskje lest de siste bloggpostene om den fine studieturen vi hadde til Danmark? Om du ikke har gjort det anbefaler jeg deg å lese de nå!

Det var mange tanker og følelser som rørte seg i meg da jeg satt og hørte på våre danske venner fortelle om sitt liv. Mye var gjenkjenbart, men små stikk av misunnelse og fortvilelse over hvor kort vi har kommet i Norge kom opp til overflaten innimellom.

Et av utvalgsmedlemmene sa det så utrolig bra.  Vi snakket om situasjonen i Norge og sammenlignet den med situasjonen i Danmark. Jeg stiller meg 100 prosent bak uttalelsen! Den trenger ingen ytterligere forklaring.

Jeg synes det er en uverdig diskusjon. Et forvaklet menneskesyn fra myndighetenes side. Her er det mulig å gi mennesker et bedre liv med 2 CI.  Jeg kan ikke bevise at jeg har vokst som menneske [.. etter at jeg fikk CI..]. Men jeg vet at jeg har det bedre. Det er en skam for vårt velferdssamfunn.

Økonomi eller medisin? Foto: movale.no

Jeg har fortsatt en del tanker etter studieturen til Danmark i regi av HLF. En ting som kom ganske tydelig frem i danskenes fortelling var at det var at det var den medisinske vurderingen av god helse som var satt foran den økonomiske. Et valg som er helt annerledes enn hva norske myndigheter har gjort. Mye av det som har vært skrevet på min blogg har handlet om økonomisk argumentasjon for å operere bilateralt. Eller rettere sagt, hva som er galt med myndighetenes vektlegging av økonomi foran helse. ( Hvorfor har vi to ører?, Evaluering av medisinske metoder, Forskningsartikkel: Eapen og Buchman (2009), Forskningsartikkel: Outcomes in bilateral cochlear implantation (2008), Det ER lønnsomt!, Den vanskelige debatten!, Er det mulig å diskutere en rettferdig helseøkonomi?)

Paradoksene i kø

Det er et ganske stort paradoks i Norge at den medisinske grunnen det er å være døv ikke er godt nok for å få operasjon på begge ører! De som hører dårligst av de som hører dårlig får ikke behandling på begge ørene. Begrunnelsen av at det ikke er forskning som viser at det er økonomisk nyttig! Det er visstnok nyttig å betale uføretrygd. En ser ikke nytten av engang å forsøke å sikre at folk ikke blir ekskludert fra arbeidslivet. Samtidig ser vi utrolig nok at personer med moderat hørselstap får to høreapparater! Da er det medisinsk grunn.

Paradokset blir ennå større når man i diskusjonen om unntak fra hovedregelen ikke anerkjenner samfunnsøkonomiske argumenter og kun særlige medisinske grunner. Dvs at du i praksis må ha en “multifunksjonsnedsettelse” (les: ekstra medisinsk grunn). Det holder ikke å være døv! Slå den!

Forskning

I tillegg så lener politikere og helsebyråkrater seg på forskning datert tilbake til 2006 og 2007. Mye har skjedd siden det. Det var godt å snakke med danskene. De snakket så fornuftig og de snakket utelukkende om medisinske argumenter for å få CI 2. Det er en ganske annerledes virkelighet enn den jeg har blitt møtt med i Norge!

Virkeligheten er nemlig den at det finnes god forståelse i de medisinske miljøene om at det er gode medisinske- og samfunnsøkonomsike grunner for å operere bilateralt CI på voksne. Det blir ganske latterlig når helsebyråkratene våre sier i et brev som det har tatt over et år å skrive, at det må etableres et nytt nordisk forskningsprosjekt som skal vise det samme!

Kan Helsedirektoratet forklare meg hvorfor danskene skal være med på dette? De har allerede funnet ut at det er gode grunner de! Og det norske medisinske miljøet er i grunn enige.

Så hva venter vi på?

Jesper Andersen. Foto: Reidar Breistein.

Andersen fortalte oss at når de måler og vurderer så kan 1 dB i støyforskjell gi opp til 15 % bedre diskrimineringsevne i støy. Husker du bloggposten jeg skrev for noen uker siden om min kontroll? Se her: Resultater av CI2 kontroll. I den testen som ble gjort av meg før sommeren (etter 6 mnd) så har jeg hatt en fremgang fra 3 dB til 1 dB. Det er jo på papiret ikke så mye som fremgangen fra 16 dB til 3 dB. Men med tallene til Andersen på 15 % pr 1 dB – da stemmer tallene mye bedre med min subjektive opplevelse av at CI nr 2 har vært verdt det. Nå skal vi jo ikke generalisere mine funn, men wow så spennende.

Andersen forteller videre at en magisk grense er 70% av lydbildet, også for hørende. Lyder som er over 70% kan hjerne erstatte gjennom resonnering. Når man er under 70 % så blir støy mer problematisk. Marginene på effekten av 1 og 2 CI er kanskje det så gjør at hjernen får den hjelpen den trenger til å tolke det den hører. Hvordan kan man diskriminere lyd? FM- utstyr og teleslynge, bruk av retningsmikrofon er en god løsning, men det er også bilateral CI. Kanskje det viktigste!

Andersen forteller at operasjon og lydpåsetting på øre nr 2 krever ny opptrening og tilvenning. Brukerne forteller at de får bedre balanse. Mindre muskulær skjevhet.

Han forteller videre at brukere som kommer inn til justering på andre øre trenger høyere lyd på første øre. Det har forundret han veldig. Man skulle jo tro at to ører gir behov for mindre volum! Det han tror er at folk får mer oversikt og lyden virker mer logisk med to ører. Da tåler man også høyere lyd og får utnyttet lyden bedre.

En annen stor fordel som han trekker frem er at de med bilateral CI har fått et reserveøre dersom det ene går i stykker og må repareres. Særlig er dette aktuelt ift høy alder. Man kan risikere i høy alder at man ikke tåler en ny operasjon. Da har man et reserveøre. Bra ikke sant!

Tilpasningen av bilateral CI er en annen enn av nr 1. Tilpasning av øre nr 2 innebærer at man skal trene opp et øre samtidig som man skal synkronisere to ører. Det gjør opptreningen utfordrende. På Gentofte har de erfaringer med at det er utfordringer med å motivere tenåringer. Noe de må jobbe mye med fremover.

Med tanke på at Cochlea impantat er vist å være mest livskvalitet etter hjerteimplantat så mener han at det er viktig å satse på CI.

På spørsmål fra oss normenn om danskene kunne tenke seg å være med på et nordisk forskningsprosjekt så avfeier han det og tror det er lite sannsynlig. Forskningsprosjekter har vi ikke råd til, sier Andersen. Han sier rett ut: “Skal vi bruke penger på dette eller skal det medisinske miljøet være medisinsk ansvarlig?”

Nå har hvertfall danskene erfaring og kunnskap. Det må Norge kunne legge til grunn.

Mye av det jeg beskrev i bloggposten min drømmerehabilitering var reelt i Danmark! I Norge får en henvisning til audiopedagog stukket i hånden på sykehuset og beskjed om å finne en audiopedagog på egenhånd. Du kan være heldig å finne en dyktig audiopedagog slik jeg har gjort, men de fleste får ikke noe særlig hjelp. Om de får hjelp får de ofte hjelp lenge etter at lyden er satt på! I Danmark får du en egen individuell plan. Dersom du trenger opptrening til noe utover språklyder så defineres dette inn i planen!

Kirsten Worsøe

Kirsten Worsøe. Foto: movale.

Kirsten er en spennende dame. Hun skulle fortelle oss om rehabilitering av CI-opererte. Hun kunne fortelle at man tidligere jobbet med 1 CI eller 1 CI + HA. Noe som er situasjonen i Norge idag.

Hun begynte med å definere hva rehabiltering er for noe. Som en del av rehabiliteringen har de møter med familie og pårørende i forkant. Da snakker de om forventninger og hva man ikke kan forvente. Videre er rehabilitering høretrening, artikulasjonstrening for å få bedre auditiv feeback. Det kan være innlæring av nye ord og oppfriskning av ordforråd (ord og setninger kan ha endret betydning i løpet av periden man har vært døv). Nye roller og nye identiteter er også et tema. Har noe endret seg eller ikke? De kan gi hjelp til å fungere i sin nye identitet. Hva og hvem er jeg nå?

Rehabilitering er mestringsstrategier, høretaktikk og tekniske hjelpemidler. Det kan være behov for ny utdannelse og audiopedagogen kan bistå arbeidsformidling med veiledning og forslag til omskolering. Som om ikke dette er nok så kan rehabilitering være behov for spesifikke ting, et nytt fremmedspråk som man aldri har fått lært eller musikkrehabilitering. Med andre ord rehabilitering skal være helhetlig. 

Auditivt utbytte av CI 1 vs. CI 2

Som pedagog kunne hun se følgende auditivt utbytte hos de som har  1 CI:

• lokalisasjon/retningslyd er ikke mulig
• bakgrunnstøy kan ikke understrykkes
• taleforståelighet er individuelt
• mulighet for musikkopplevelse er usikkert

Det auditive utbytte med 1 CI + 1 HA viser at:

• lokalisasjon – vanskelig
• bakgrunnstøy er sjenerende
• taleforståelighet – individuell
• musikk- noen får det til.

I tiden opp til implantering av CI nr 2 sier Kirsten at den beste prediktor for lokalisering av lyde med bilateral CI av varigheten av bilateralt høreapparatbruk anvendt innen implantasjon (Litovsky et.al. 2004-og Shannon, 2004). De oppfordrer derfor alltid til bimodal stimulering slik at CI nr 2 kan bli vurdert.

Med to implantater viser Kirsten til at man kan se:

• forbedret taledsikriminasjon i støy er den mest signifikante fordel. 1 sidige bruker 50 % mer energi på å undertrykke støy.
• forbedret mulighet for at lokalisere lyder
• postlingualt døvblitte klarer seg bedre enn prelingualt døve med 2 implantater.

Hva skal vi ta høyde for i rehabiliteringen?

Kirsten snakket videre om hvordan de vurdere hver enkelt i forhold til den individuelle planen. Følgende ble alltid vurdert!

• at det er mulig å lage nye mål
• stille større krav – effektiv bruk av tid
• jobbe med lokalisasjon
• bakgrunsstøy (tale og lyd)
• taleforståelighet (konsonanter)
• musikkopplevelse/musikktrening

Gruppeundervisning

Ved å organisere seg i et faglig nettverk kan Kirsten fortelle at man i Danmark i fellesskap får utviklet mye nytt undervisningsmateriale, og man har startet med grupperehabilitering. Brukerne får utvekslet erfaringer og nye rehabiliteringsmuligheter oppstår. De har begynt med gruppeundervisning i sosiale temaer, som kunst eller andre sosiale aktiviter. Det kan være matlaging. Poenget er at man trener på lyd samtidig som man gjør noe sammen. Målet er å lære seg å være i den hørende verden etter mange år med isolasjon eller begrenset sosial kapasitet.

Det siste nye de jobber med er musikkundervisning som:

• kan gi forbedring av den CI-operertes mulighet for å lytte til musikk med CI.
• er viktig for psyken.

Omfanget er 2 x7 timer og de underviser med akustisk og elektronisk gjengivelse av musikk!

Faglig nettverk

Beste praksiser er noe det faglige nettverket er veldig opptatt av. De jobber som et fagmiljø sammen mot et mål. De utvikler pakkeløsninger som alle underviser over hele landet. Dette gjør at de blir tvunget til å bygge din undervisning på forskning og bevis. De jobber mer profsejonelt med utvikling av fagmiljøet.

• Sammenligne – dokumunterer
• Større landsdekkende undersøkelser
• Forskningsprosjekter

Langstrakte Norge..

Norge er så stort sier vi i Norge. Vel, problemet er bare at de får det til i Australia kunne danskene fortelle oss. I Australia har de rehabilitering over web-kamera på mindre sentrale steder.

Lurer på om vi kan få noe slikt til Norge. Eller er det kun en drøm?

Jeg skrev for litt siden at jeg skal skrive om studieturen som HLF sitt CI-utvalg hadde 24.-26. september i år. Jeg har tidligere skrevet om at jeg er leder for HLF sitt CI-utvalg. Det har jeg vært siden sommeren 2009. Vi har jobbet med flere saker, blant annet å styrke rehabiliteringstilbudet for CI-opererte. Men den kanskje største, tyngste og seigeste kampen har vært å sikre rett til bilateral CI for voksne som trenger det!

CIF Janni. Foto: Reidar Breistein

Danskene har fått det til, de har operert voksne døve i over et år. Så da var det jo selvsagt naturlig å dra til dem for å lære! Utvalget kombinerte et utvalgsmøte med en studietur og fikk en utrolig effektiv og flott helg sammen med våre danske venner. Lørdagen reiste vi ned og hadde utvalgsmøte samme dag! Cochlearimplant Foreningen – CIF  ved lederen Janni hadde laget et utrolig flott program til oss! På søndag møtte vi dem for erfaringsutveksling og de fortalte oss hvordan de hadde jobbet for å sikre at voksne døve skulle få to CI!

Det er mye å skrive om, men først vil jeg skrive litt om møtet med Karen. For meg personlig var det godt og sterkt å lytte til Karens fortelling. Jeg kjente meg sånn igjen i hennes beskrivelse av hvordan engasjementet kom. Hvordan den følelsen av at: “Nei, dette må vi gjøre noe med” tok en og at man satte igang med den møysommelige jobben det er å skulle påvirke politisk! Det var utrolig godt å høre Karen fortelle. Det er ikke å nekte for at jeg ofte har følt meg alene i kampen her hjemme, men det var godt å se at det ikke bare er jeg som har et sånt engasjement – og som gjør noe!

CIF Karen. Foto: movale.

Karen er tidligere medlem av styringsgruppen i CIF. Hun fikk sin første CI i 2001, og CI nr 2 i 2009. Hun har vært med i CI-foreningen siden starten og årsaken til at vi fikk treffe henne var at hun ledet et eget utvalg som jobbet for å få CI nr 2. Dette utvalget ble valgt på CIF sin generalforsamling i 2008.

Dette utvalget hadde tenkt å kjøre en prosess tilsvarende foreldreforeningen. Men de forsto raskt at at barn selger bedre enn voksne. Derfor valgte de å gå bort fra bruk av tv og radio. Istedenfor spurte de fagmiljøene om hva de mente. Det var en gledelig opplevelse at fagmiljøet svarte positivt.

Men sykehusene hadde ikke penger. I etterkant av budsjettforhandlingene fikk de tilbakemelding om at de ikke hadde råd siden barna skulle få CI2 først. EN overlege anbefalte oss å hendvende oss direkte til 5 regioner. Vi fikk ikke respons i begynnelsen. Påfølgende hadde de forespørsler til formennene i regionene og til Sunnhetsstyrelsen. I løpet av forsommeren 2009 fikk de svar om at tre (av fem) regioner hadde utviklet retningslinjer. De fikk svar fra København og Sjælland som skrev at de skulle begynne med nr 2 hos dem. Hurra!

Sommeren 2010, året etter, lykkes det Janni å få en beskrivelse at man nå var blitt enige om å gjøre dette i alle regionene, men først og fremst i de tre regioner hvor CI-sentrene ligger. Det var utarbeidet felles kliniske retningslinjer.

Vi spurte danskene om de hadde fått noe ytterligere vedtak i Sunnhetsstyrelsen. Det har de ikke. Sunnhetsstyrelsen forholder seg til legene og regionenes avgjørelser. Dette betyr at folk kan risikere å måtte stå i kø dersom regionene ikke får penger fra ministeriet. Men det skal mye til for at de mister retten til å stå i kø.

Vi kunne fortelle våre danske venner at i Norge så krever Helsedirektoratet og politikerne forskning som viser at det er nyttig å operere to CI.

Dette er jo grunn ganske snodig både siden norske og danske leger vet at det er medisinsk sett er nødvendig å operere to CI dersom det er mulig. Vi var skjønt enige om at politikerne må høre på legene!

Det medisinsk miljøet i Norge trenger argumenteter. Regionene i Norge har ikke tilsvarende myndighet som de medisinske regionene har i Danmark. Det er i Norge nødvendig å få et politisk vedtak og en prosess i Helsedirektoratet.

Det var tankevekkende for oss alle å sammenligne tidsforløpet mellom den danske og norske politiske prosessen. På samme tid som det tok CI-utvalget i Norge å få svar på et brev fra Helsedirektoratet hadde danskene oppnådd å få gjennomført felles retningslinjer!

En ting er sikkert – Norge er ikke best i klassen!

Ny FM-mottaker. Foto:movale.

I januar skrev jeg om tanker jeg hadde i forbindelse med bruk av FM. Nå har ganske mye skjedd siden januar. Først fikk jeg beskjed om at det ville komme en ny versjon av mottakere i april. I april kontaktet jeg leverandøren igjen. Etter mye om og men, kontakt med hjelpemiddelsentralen, så fikk jeg utlevert de nye FM-mottakerne. Da skulle man jo tro jeg skulle begynne å nærme meg mål! Neida!

Nå var neste barriere å få tak i FM-sendere som skulle monteres på det teleslyngeanlegget som finnes på jobben! Teit at det ikke går an å bruke teleslynge og FM vekselsvis på de nye apparatene, men vi brukere vet jo at tittelen ingeniør ikke alltid utløser gode og brukervennlige løsninger! Så da var det bare å gå på`n igjen! Hurra!

Neste barriere var å få tak i NAV! Etter å ha fylt ut de skjemaene jeg har fylt ut mange ganger før (og som fortsatt ikke inneholder noen ny informasjon) fikk jeg omsider kontakt. Jeg pusha på og klarte å få de til å komme innom meg før sommerferien! Tok “bare” to mnd denne gang.

Dere merker kanskje en litt sarkastisk tone, beklager den, men det er ikke mulig å ikke bli en smule spydig når man snakker om vår nye velferdsforvaltning! Ikke noe galt om folka, men hurra for effektiviteten!

Siden jeg først klarte å få NAV til å komme innom rett før sommerferien så er det vel ikke noen bombe at det dessverre ville kunne ta litt tid å få til et vedtak. Nei, sier du det! Jaja, da røk min plan om å komme tilbake til jobb litt raskt! Jeg forlenget den graderte sykemeldingen og satset (litt for) friskt på at ting skulle få progresjon i august! Etter mange års erfaring med velferdsforvaltningen burde jeg jo egentlig vite bedre!

I august skjønte jeg at dette kom til å ta tid! Ikke noe vedtak og etter mye purring og masing kom de med utstyret i midten av september!

Hvis du bare trodde det var å sette stikkontakten i veggen kan jeg fortelle deg at så enkelt var det ikke. Man kan ikke alltid legge skylden på NAV for nå så var det arbeidsgiver og tekniske leverandører som glimret med sitt fravær. Det tok en mnd å få kontakt der også! Det å svare på epost er ikke alltid så enkelt skjønner du! Kanskje man bør ringe? Litt vanskelig det der! Neste gang kan du tenke på at det for meg er like ille å leve uten lydutstyr som det hadde vært for deg å leve uten kontorstol. Det går an, men det er ikke spesielt gøy!

Omsider kom det noen tekniske anlagte mennesker som stakk stikkontakten i veggen. De klødde seg i huet fordi det var mye elektronisk støy. Jeg hadde to mnd tidligere sagt at det kunne være en ide å la de tekniske leverandørene av lydutstyr på jobbe med de tekniske leverandørene av mine hjelpemidler. Men det er visst ikke bare jeg som hører dårlig! Jaja. Sånn går no dagan.

Til slutt klarte de å finne ut at de skulle samarbeide og nå har de fått sett på støy og fått stikkontakten i veggen! Vi er i november og det har tatt lovlig lang tid denne gangen også!

Så får vi virkelig håpe at det ikke er behov for noen reparasjoner med det første!

Lydtett rom. Foto:movale.

Det er en stund siden jeg har skrevet om hvordan det går med rehabiliteringen etter CI nr 2.  Jeg var inne til en liten kontroll på Riksen idag. Ikke noen stor kontroll, men bare sjekk av batteribruk og om alt var bra. Noe det er.

Vi snakket en del om sist kontroll som var i juli. Da tok jeg en 6- mnd- etter- operasjon- lydtest. Jeg kunne fortelle at jeg tror at jeg ville fått bedre score om jeg ble testet idag. Jeg har nemlig en subjektiv opplevelse av at jeg de to siste mnd hører bedre enn før sommeren. Men jeg vet jo ikke sikkert. 

Vi tok ikke noen lydtest idag, men ble enige om at når jeg har hatt lyd på begge ørene i et år så skal vi ta en større test. Blant annet en test av om jeg har hørselsrest igjen uten CI-apparat. Lydtesten før sommeren viste at jeg hører bedre med to CI enn med en CI og høreapparat.

Jeg var veldig fornøyd med resultatet da, særlig med tanke på at jeg ikke har drevet med like mye aktiv lydtrening på øre nr 2. Slik jeg gjorde på øre nr 1. Da blir det jo ennå mer spennende å se hva resultatet blir i desember – januar.

En skjematisk oversikt over mine resultater fra CI utredningen i januar 2009 og frem til juli 2011 ser dere her:

Testresultater. Foto: movale

Høst. Foto: oslopuls.aftenposten.no

Det er høst. Oktober. Jeg hører regnet tromme på vinduet (!) Det er småkjølig. På tide å få på sentralfyren. Det er snart en mnd siden valget. Travelt har det vært. Det er ikke feil å si at det meste av mitt fokus har vært på jobb. Jeg jobber nå. Er ferdig med operasjon, rehabilitering og sykemelding. Er ikke helt ferdig  med rehabiliteringen, men jeg har kommet langt. Nå er det liksom hverdagsrehabilitering. Rehabiliteringen og opptreningen skjer gjennom at jeg prøver å leve normalt.

Jeg har ikke skrevet så mye. Helgene har vært travle og hverdagene likeså. Men denne helgen. Har hatt to dager med ro og mulighet til å skrive. Har hatt lyst til å skrive, men hvor skal man starte? Det er så mange ting å skrive tenker jeg. Men hvor begynner jeg og hva ønsker jeg å skrive om?

Jeg var i København med HLF sitt CI utvalg siste helgen i september. Det var en studietur for å finne ut hvordan danskene har klart å sikre at dansker får to CI. På den turen møtte jeg mange mennesker som inspirerte meg, som har gitt meg sitater og ord som jeg gjentar inni meg. Sterke møter. Dette vil jeg skrive om.

Selv har jeg ikke skrevet om min egen rehabiliteringsprosess på lenge. Jeg vet at mange er nysgjerrige på dette. Men jeg må tenke litt over hva jeg vil formidle. Noe kommer nok. Må bare få det litt på avstand! Det er ikke alltid så lett å skrive om ting man står midt oppe i.

Gi meg gjerne tips og tilbakemeldinger på hva dere vil lese! Jeg har fått ønsker om å skrive om sosial hørsel/ retningshørsel. Er det andre ting?

Som sagt er det søndag idag. En typisk høstdag. Denne bloggposten får bli oppvarmingen til det som skal komme…

Nr 11. Foto: movale.

Jeg er statsviter og i studietiden likte jeg meg godt på biblioteket. Jeg oppdaget fort at det var hyllemeter på hyllemeter med litteratur om demokrati. Mange statsviteres hemmelige våte drøm er det perfekte samfunn med et velfungerende demokrati. Hva demokrati er for noe er et stort tema, men det de fleste forskere kommer tilbake til som et eksempel på demokrati er deltakelse i valg.

Muligheten til å forhåndsstemme ved dette valget er over. Nå er det bare valgdagene igjen. Her i Oslo er det søndag 11. september 2011 og mandag 12. september som er valgdagene.

Jeg regner med at du har skjønt hva jeg vil. Pell deg inn i valglokalet. Få ut fingern og stem!

Det er vel ikke noen hemmelighet at jeg helst vil du skal stemme på Arbeiderpartiet. Bor du i Gamle Oslo kan du jo gjerne sette et kryss på meg (nr 11), eller gi meg en slenger.

Vårt politiske system er ikke perfekt. Det tror jeg også forfatterne som står i alle hyllemetrene på biblioteket er enige om. Det er vanskelig å finne et perfekt demokrati. Det vil alltid finnes historier om den gangen du fikk et problem som politikerne ikke hadde løst eller kunne løse. Det vil alltid være noen som lover for mye, eller noen som lover for lite.

Er du blant de som mener politikere alltid tar feil så anbefaler jeg deg å delta i politikken. Det er et nytt valg om 2 og 4 år. Det er faktisk mulig å være med på å påvirke. Men for de fleste er nok det å stemme mer enn nok!

Da skal du vite at det er ikke så rent lite akkurat det. Valgdeltakelse er et viktig kriterium for demokrati! Det kan ikke sies så mye enklere enn at:

Den som stemmer bestemmer!