Feed on
Posts
Comments

En søndag i oktober

Høst. Foto: oslopuls.aftenposten.no

Høst. Foto: oslopuls.aftenposten.no

Det er høst. Oktober. Jeg hører regnet tromme på vinduet (!) Det er småkjølig. På tide å få på sentralfyren. Det er snart en mnd siden valget. Travelt har det vært. Det er ikke feil å si at det meste av mitt fokus har vært på jobb. Jeg jobber nå. Er ferdig med operasjon, rehabilitering og sykemelding. Er ikke helt ferdig  med rehabiliteringen, men jeg har kommet langt. Nå er det liksom hverdagsrehabilitering. Rehabiliteringen og opptreningen skjer gjennom at jeg prøver å leve normalt.

Jeg har ikke skrevet så mye. Helgene har vært travle og hverdagene likeså. Men denne helgen. Har hatt to dager med ro og mulighet til å skrive. Har hatt lyst til å skrive, men hvor skal man starte? Det er så mange ting å skrive tenker jeg. Men hvor begynner jeg og hva ønsker jeg å skrive om?

Jeg var i København med HLF sitt CI utvalg siste helgen i september. Det var en studietur for å finne ut hvordan danskene har klart å sikre at dansker får to CI. På den turen møtte jeg mange mennesker som inspirerte meg, som har gitt meg sitater og ord som jeg gjentar inni meg. Sterke møter. Dette vil jeg skrive om.

Selv har jeg ikke skrevet om min egen rehabiliteringsprosess på lenge. Jeg vet at mange er nysgjerrige på dette. Men jeg må tenke litt over hva jeg vil formidle. Noe kommer nok. Må bare få det litt på avstand! Det er ikke alltid så lett å skrive om ting man står midt oppe i.

Gi meg gjerne tips og tilbakemeldinger på hva dere vil lese! Jeg har fått ønsker om å skrive om sosial hørsel/ retningshørsel. Er det andre ting?

Som sagt er det søndag idag. En typisk høstdag. Denne bloggposten får bli oppvarmingen til det som skal komme…

~ movale ~

Deltagelse. Foto: bi.no.

Deltagelse. Foto: bi.no.

Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli deilig å gå på jobb på en mandag. Du skjønner jeg er egentlig b-menneske. Og da er sjelden mandager en god dag. Det er den dagen du er trøttere en trøttest og det tar tid å få helgen ut av kroppen. Først litt ut på formiddagen får du hodet og hele maskineriet i gang og oppgavene føles som en del av deg selv.

Men det er ikke sånn idag. Igår kveld så tenkte jeg at det var synd helgen var over, men det gjorde ikke noe. Jeg skulle på jobb!

Jeg har vært en del innom jobb siden mai. Jeg har måttet ta det gradvis gjennom sommeren. Først var jeg aktiv sykemeldt, deretter jobbet jeg 20 %, så ble det 40% i juli.  I august begynte jeg å jobbe 80%. Fra idag jobber jeg 100%.  Nå jobber jeg på ordentlig. Jeg er blitt friskmeldt!

Continue Reading »

~ movale ~

Privat eller personlig?

Lytte. Foto: www.stbab.com

Lytte. Foto: www.stbab.com

Som aktiv deltaker i sosiale medier i flere år gjør jeg meg stadig noen tanker om hvordan man skal delta og ikke. Jeg opplever ofte en skepsis blant folk jeg møter. De uttrykker bekymring og ønsker å bevare privatlivet. Det føles av og til som å være en selger når jeg skal snakke med folk om deltakelse i sosiale medier. Mange frykter hastigheten i den teknologiske utviklingen og de føler at de ikke henger med. Reaksjonen er tilbaketrekning og avvisning. At tradisjonelle medier som fjernsyn og aviser også har videreformidlet en slik skepsis gjennom reportasjer og artikler har ikke gjort saken bedre. Fortsatt blir jeg slått i huet med argumenter som at «jeg leste en kronikk at sosiale medier er «farlig»..», eller » på FBI sier de at man skal være forsiktig». Continue Reading »

~ movale ~

Telefonskrekk!!

Fienden - les: telefonen! Illustrasjonsfoto av movale.

Fienden - les: telefonen! Illustrasjonsfoto av movale

Mååå viii? Finnes det iiingen utvei? Du vet reklamen? Mmm, det smaker jo sitron! Denne bloggposten skal ikke handle om den sunne «drikken» som man får mange voksenpoeng for å ta. Nei den skal handle om å gjøre noe veldig skummelt. Så skummelt at man alltid prøver å komme seg unna. Selv når det er selvvalgt. Continue Reading »

~ movale ~

Facebook. Foto: facebook.com

Facebook. Foto: facebook.com

Jeg har fått utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger de siste årene. Det har vist seg at jeg er omgitt av utrolig mange fantastiske mennesker. Mennesker som bryr seg, som lytter og som har støttet meg hele veien. Jeg har uttrykt erfaringer, tanker, følelser og opplevelser gjennom sosiale medier. Denne bloggen ble til ettersom behovet for å formidle erfaringer kom. Kampen for å få CI nr 2 ble kanalisert gjennom denne bloggen. Jeg har også brukt twitter, en kanal hvor jeg har levd som @movale.

En annen kanal som ikke har vært åpen for alle, men for mange særlig venner og bekjente, er facebook. Jeg har fått utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger fra venner på facebook. De har uttrykt at de har satt pris på mine statusoppdateringer i løpet av de to siste årene. Tilbakemeldingene går på at folk har blitt påminnet om hvor viktig lyd er, og at de er glade på mine vegne. Fortsatt er det disse statusoppdateringene jeg får flest «liker» tilbakemeldinger på.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å la de være «private», men jeg har lest gjennom de. Og på en god måte, når de leses fortløpene, så gir de en unik oppsummering og et lite glimt inn i alt det utrolige jeg har vært med på.

Jeg har tatt utgangspunkt i oppdateringene fra da jeg ble operert første gang, og ikke hele ventetiden. Det er mange statusoppdateringer, god lesefornøyelse!

Statusoppdateringer om CI operasjon på facebook

  • Er noe hår fattigere, sulten og fin form etter operasjon…- FB, 2. mars 2009 kl. 15:38 Continue Reading »
~ movale ~

Difi logo. Foto: www.difi.no

Difi logo. Foto: www.difi.no

I går var jeg på en konferanse. Difi arrangerte konferansen Del og delta som handlet om bruk av sosiale medier. På konferansen opplevede jeg de vanlige utfordringene. Som hørselshemmet må man jo alltid legge seg på kne, redegjøre for sine mangler og be om tilrettelegging. Verden er jo som oftest ikke tilpasset folk som har et kommunikasjonshandikap!

Hvorfor skriver jeg nå? Jeg hadde nemlig en interessant dag. Jeg så nemlig konturene av en ny måte å organisere en konferanse som gjorde at jeg følte meg mindre funksjonshemmet enn det jeg vanligvis gjør. Å kalle det en universelt utformet konferanse er å ta litt i, men jeg liker utviklingen! Continue Reading »

~ movale ~

Elefanten Elle. Foto: movale.

Elefanten Elle. Foto: movale.

Jeg er en ganske rastløs person. Men når hodet er overstimulert, kroppen er sliten og man samtidig er lei av CI og rehabilitering, da er det fantastisk å ha noe å gjøre. Strikking er meditasjon, inspirasjon, tidsfordriv og glede. Alt på en gang!

Jeg har tidligere skrevet om det mest stabile holdepunktet, og strikkeklubben jeg har vært en del aktiv på i vinter. Continue Reading »

~ movale ~

Hope notes. Foto: http://hope.cochlearamericas.com

Hope notes. Foto: http://hope. cochlearamericas.com

I vinter var jeg innom leverandøren av mitt CI-apparat. I løpet av samtalen spurte audiopedagogen meg om jeg hadde hørt om Richard Reed og dvd/cden Hope Notes? Som sant var svarte jeg at det hadde jeg ikke. Jeg fikk med meg en sånn dvd. Hun ville gjerne ha min tilbakemelding og vurdering. Kanskje dette var noe for det norske markedet? Continue Reading »

~ movale ~

Tags: , , ,

En ny dag?

En ny dag. Foto: movale.no.

En ny dag. Foto: movale.no.

Det er alltid en tid for alt. Jeg nærmer meg slutten. Men slutten på hva? Jeg vet ikke helt ennå. Det bare er sånn inni meg, det er noe nytt. Uten at jeg helt klarer å sette ord på det. Continue Reading »

~ movale ~

Kafé. Foto: movale.no

Kafé. Foto: movale.no

Det er vanskelig å kommunisere på kafe for hørselshemmede. Jeg har hørt et rykte om at selv folk som hører normalt kan slite med å kommunisere på kafe 😉 Selv synes jeg at lydmiljøet på kafeer nesten alltid er en utfordring!

I opptreningsfasen etter CI-operasjonene har det vært en milepæl å klare akkurat dette. Mitt første mål har vært å takle lydnivået uten å bli alt for lydsensitiv. Ja, selv bare det å sitte alene og drikke en kopp kaffe kan være krevende. Continue Reading »

~ movale ~

« Newer Posts - Older Posts »