Ny prosessor. Foto: movale.no

Endelig var dagen kommet. Etter prøving og feiling med egenrehabilitering var det tid for en kontroll på sykehuset. På kontrollen var det planlagt å gå gjennom erfaringer og justere CI nr 2.

I tillegg skulle jeg få oppgradert prosessor på det første øret slik at jeg fikk samme merke og modell på begge ører. Det var en etterlengtet kontroll!

Jeg fortalte om mine erfaringer med at det ble for høyt og at hjernen ble litt “kokt” av alle lydene. Jeg fikk bekreftet at jeg trenger mindre lyd med to ører og skal derfår gå ned et volumnivå på apparatet. Det var veldig godt å få denne bekreftelsen.

Det ble ganske mye prat om hvordan jeg skal tilvenne meg lydnivået og lydbildet og at det er viktig å ta rehabiliteringen gradvis.

Det store nye med denne kontrollen var at jeg skulle få den etterlengtede og nye prosessoren på venstre øre. Det hadde vært slitsomt med to ulike modeller den første mnd. Det beste var at jeg nå kan bruke fjernkontrollen på begge ører. Jeg fikk også musikkprogram på begge ører. I tillegg fikk jeg litt mer volum i diskant på venstre øre. Dette for å få en økt subjektiv opplevelse av at lydbildene på begge ører er like. Jeg hadde en følelse av at det første øret hadde mindre diskant, noe som jeg merket særlig når jeg skulle høre på musikk.

Ellers var del en del snakk om erfaringer og hvordan jeg skal prioritere tiden fremover. Jeg fikk tilbakemelding på at jeg jobber på et veldig høyt nivå. Trenger på en måte egentlig ikke å trene så mye på språklyder. Jeg hører allerede forskjell på A, E, O, I, M, S, SH. Det er godt nok! Jeg fikk vite at de lydene jeg nå får til er det de regner som godt nok for barn!

Tilbakemeldingen jeg fikk er at jeg nå jobber med lyder som også hørende sliter med. Det var godt å få den bekreftelsen. Da kan jeg prioritere å gjøre ting jeg har lyst til! Feks er trening på musikk mer lystbetont enn språklydtrening! Viktig å ta med seg når man er i en situasjon hvor energien ikke strekker helt til!

Det er ikke noe vits i å være lei seg om jeg ikke får ting helt til!

Jeg skal ha en kontroll til før jeg reiser Australia! På denne kontrollen skal vi teste hva slags resultater jeg har med CI 2 etter tre mnd med bilateral hørsel.

Musikk. Foto: numerologi.no

Jeg har tidligere skrevet om hvor viktig musikk er for meg. For de som skulle være i tvil, musikk er enormt viktig for meg. Jeg er et musikalsk menneske. Det å kunne høre musikk har hatt mye å si for min motivasjon for å kjempe for CI nr 2.

Jeg har samtidig vært veldig redd for at musikk ikke skulle være mulig med CI, slik noen rapporterer at de har opplevd etter å få CI. Jeg har vært ærlig på at dersom jeg ikke ville oppleve gleden over musikk ville det være en enorm sorg. Folk som trøstende har sagt at man kan leve et godt liv uten musikk har ikke hatt mye støtte hos meg.

Dette er noe jeg ofte har snakket om når jeg har snakket med folk om min prosess for å få CI. Jeg begynte tilfeldigvis å snakke med en spennende og flott dame da jeg var på CI konferansen “CI det som det er”, den 21.-22. oktober 2010. Det viste seg at hun var musikkpedagog og audiopedagog. Det tok ikke lang tid før vi var inne i en utrolig spennende diskusjon om musikk, lyttetrening og CI.

Det første møtet

Jeg fortalte henne at jeg var litt småfrustrert over det manglende rehabiliteringstilbudet for CI- opererte idag og at musikk var et viktig moment i min drømmerehabilitering. Noe jeg skulle snakke om på slutten av konferansedagen! Hun responderte med interesse og fortalt meg om mange spennende tanker og erfaringer som hun hadde med døve. Erfaringer hvor musikk hadde vært utrolig viktig i treningen.

Vi utvekslet kontaktinformasjon og hun bekreftet at hun gjerne ville bruke tid på meg i rehabiliteringen av øre nr 2. Jeg følte at jeg hadde skutt gullfuglen og kunne ikke fatte hvor heldig jeg var. Ville virkelig hun bruke sin fritid på meg!?!!

Musikkterapitilbud idag

Så vidt jeg vet er det ikke veldig mange voksne CI- opererte som har fått et tilbud om musikkterapi som en del av sitt rehabiliteringsopplegg. Det er nok mange som selv har brukt musikk og jobbet på egen hånd. Men å jobbe systematisk med musikk sammen med en musikkterapaut tror jeg det ikke er så mange som har gjort. Det er hvertfall ikke noen som jeg vet om som tilbyr dette betalt av det offentlige.

Hvorfor bruke musikk?

Hvorfor er musikk så viktig? På den ene siden er musikk veldig viktig for å stimulere følelser. For meg er det hvertfall sånn. Mange forteller om at musikken er viktig for deres livskvalitet og følelsesliv. Jeg opplever at det musikalske lydbildet er annerledes enn språklyder og andre natur- og varsel- og omgivelseslyder.

Det alternative lydbildet som musikken representerer gir meg en alternativ måte å trene hjernen på å forstå lydsignaler. Jeg har hele mitt liv som hørselshemmet brukt musikk for å trene meg opp til å forstå lyd.

Har stereo noe å si?

Jeg har skrevet en del etter den første operasjonen om hvordan jeg skulle rehabilitere meg og leve med musikk. Men jeg kom aldri helt i mål. Det var en skremmende erfaring, og gjorde meg enda mer bestemt på at jeg måtte ha to CI. Jeg merket tydelig at det var mono og ikke stereolyd da jeg kun hadde en CI. Og nå etter at jeg har fått øre nr 2 så merker jeg det. Ja, stereo har mye å si.

Det er lettere å synge, det er lettere å høre klang og rommet i musikken. Lydbildet har flere detaljer med to ører. Etter noen uker med en del trening med to ører har jeg hatt mine første fantastiske musikkopplevelser. Instrumenter jeg ikke har hørt på 20 år, og ja ikke minst en enorm lettelse. Dette skal gå bra.

Hva er målet?

Jeg er fremdeles ikke sikker på hvor langt jeg kan komme og hva som er realistisk. En stor fordel for meg er at jeg har fått en følgesvenn som vil følge og ta del i min prosess med å ta musikken tilbake. Det er en kjempefordel. Noe jeg tror vil være nyttig er å få bekreftelse. Det er fort gjort å trå feil når man skal gjøre utfordrende ting alene.

Jeg kommer nærmere tilbake til erfaringer med musikkterapien!