Musikk. Foto: movale.

Vel hjemme kunne jeg ikke la være. Jeg var ganske sliten, men jeg måtte teste pianoet. Jeg var ganske skremt over at det var så vanskelig å forstå musikk. Tenkte at jeg måtte finne ut om jeg kunne høre takten. Jeg fant ut at jeg måtte sette meg små mål og jobbe gradvis med å forstå musikk.

Mine foreldre var jo selvsagt kjempenysgjerrige. Pappa prøvde å ringe meg. Jeg klarte å høre hva han sa! Men det kostet enormt av konsentrasjon. Jeg var helt utslitt etterpå.  Men lykken var stor, og jeg var veldig stolt over å ha klart å ta en telefonsamtale første dagen med CI!

Vel tilbake ved pianoet jobbet jeg intenst med to gamle kjente sanger. Jeg prøvde å spille men merket at lydbildet ble for komplisert, det var lettere å forstå når jeg kun spilte melodistemmen. Jeg øvde også på en del skalaer for å få frem alle tonene! Det var god lydtrening. Når jeg da i tillegg så tangentene så kunne jeg høre overgangen fra en tone til en annen. Da kunne jeg få tak i takten, og jeg fikk gradvis frem rytmen.

Jeg kjente etter hvert at jeg var utrolig sliten. Nakken var god og stiv og jeg valgte å ta en løpetur. Men selv der var det mye spennende å høre på. Fuglelyder, en høytrykkspyler og trafikken var lyder jeg hørte! Diskanten kom tydeligere frem innimellom. Jeg merket mens jeg løp at jeg var skikkelig stiv i nakken og skjønte at min største utfordring kom til å bli å holde igjen. Jeg måtte passe på å ikke bli utslitt.

Var det en ting jeg ikke fikk til den dagen så var det å finne en måte å slappe av på. Jeg ville ikke ta av apparatet, men det var vanskelig å finne en måte å slappe av på med lyd på. Å se på tv var slitsomt pga bakgrunnstøyen og musikken i tv-programmene. Det var umulig å finne noe behagelig å høre på. Jeg minnet meg selv om at det var 2 dager igjen med justeringer!

Til slutt kapitulerte jeg og tok av apparatet. Jeg la meg tidig og var utrolig lykkelig over at det hadde gått så utrolig bra!