Logo audiopedagogene. Foto: audiopedagogene.no

Jeg har siden jeg fikk på lyd jevnlig hatt timer (en gang i uka) hos min audiopedagog. Vi har trent på å høre språklyder. Hun har jobbet hardt med å sette meg fast, men alle mine strategier for å kommunisere har vært vanskelige å komme unna. Hva betyr nå det?

Vel, det er litt vanskelig å forklare. De fleste som hører dårlig har mange strategier for å kommunisere.  Jeg har både bevisste strategier og ubevisste strategier. De ubevisste strategiene har jeg brukt flere år på å bygge opp. Og etter mange års bruk er de nå blitt mer eller mindre automatisert.  Det er dette min audiopedagog og jeg merker når vi skal gjøre lytteøvelser på språklyder.

For å ta et eksempel. La oss si min audiopedagog sier ordet nål eller mål rett etterhverandre (uten munnavlesning). Da skal det mye til for at jeg skal høre om det er m- eller n-. Jeg prøver da å høre og vil nok “gjette” ordet mål fordi det er et ord som brukes mer enn nål (overraskende nok stemmer det i de fleste situasjoner). Og når da ordet nål/mål kommer etterpå så antar jeg at det er nål fordi det var mål i ordet før. Denne måten å “høre” på gjør jeg ganske automatisk. Det er fort gjort å havne i “godag mann økseskaft” situasjoner når man oppfatter på denne måten, men det er sånn jeg har “hørt” i årevis. Ved å ta høyde for gjetting når man er trøtt eller stressa så kan man klare ganske mange situasjoner.

Dette merker vi godt når jeg er sliten, eller audiopedagogen tar høyde for at jeg  gjetter (det skjer også av og til), eller når hun sier ordene etterhverandre litt raskere. Da blir det tull og jeg “gjetter”/ hører feil. Noe som egentlig er bra. For målet med treningen, nemlig å øve på lydene! Pga. dette “problemet” så har vi måttet jobbe veldig med å stresse lydtreningssituasjonen. Det har gitt resultater. Jeg har fått mer bevissthet om hvilke lyder jeg faktisk hører og hvilke lyder jeg fortsatt må bruke gjettestrategien på i fremtiden!

En ny strategi vi har brukt i lyttetreningen de siste ukene har vært å øve på engelske språklyder. Dette er lyder jeg ikke har hørt så mange ganger, og jeg har ikke utviklet like mange lyttestrategier i engelsk. Det har vært krevende og spennende.

Man kan jo spørre hvorfor det er så viktig å høre gjennom lytting og ikke bare persepsjon (“gjetting”). Og her er tid/energi to viktige stikkord. Jo kortere tid jeg trenger på å kode og oppfatte, og jo bedre strategier jeg har for å oppfatte, jo mindre energi bruker jeg. Det beste er å kunne høre språklyden direkte uten behov for munnavlesning og gjetting!

Vi har faktisk kommet så langt i min opptrening at min audiopedagog sier at det er lite sannsynlig at jeg kommer så mye lenger. Vanligvis så jobber hjernen opp til 1-3 år etter lydpåsetting. Læringskurven er riktig nok ofte bratt på begynnelsen og den flater ut etterhvert for de fleste. Men i mitt tilfelle gikk det veldig raskt. Det har ikke kommet av seg selv, det kan jeg skrive under på. Jeg har trent masse på lydbøker, radio, piano og å høre i flere kommunikasjonssituasjoner. Men det har gitt gode resultater.

Jeg klarer å høre godt i kontrollerte lydsituasjoner. CI har gitt meg et rikere lydbilde. Jeg oppfatter flere lyder. Alt fra fugler, til at telefonen ringer og lyder i miljøet rundt meg. Men retningshørsel har jeg ikke. Hvis mobiltelefonen min ligger på bordet ved siden av meg på venstre side klarer jeg å lokalisere den. Men hvis den tilfeldigvis ligger i sekken min som står på stolen på høyre side, så hører jeg den ikke. Og hvis jeg hører den mens den ligger på høyre side kan jeg fort tro at det er en annen person sin telefon.

I noen kommunikasjonssituasjoner hører jeg bedre. Det er særlig kontrollerte situasjoner uten støy, og med få personer (en-til- en samtaler). Problemet er bare at det er de færreste kommunikasjonssituasjoner som er slik. Dessverre. Vi får fortsatt bare håpe på hørselsnissen!

NRK P1. Foto: nrk.no.

I sommer har jeg benyttet en hver anledningen til å drive med litt lyttetrening. Jeg har hørt på radio, sunget i bilen, vært på konserter, hørt på lydbøker og musikk.

Hittil har radio for meg vært et fenomen jeg ikke har hatt noe forhold til. Begreper som Hallo i uken, Reiseradioen og Dagsnytt 18 har ikke eksistert i mitt vokabular. Planen i sommer var at dette skulle det gjøres noe med! Jeg har lyttet på radio i bilen når jeg har fartet rundt i sommer! Det er stas å erfare at det faktisk går!

Å høre på radio har vel vært et av de områdene hvor jeg har merket mer og mer fremgang ettersom jeg har lyttet. Radio i tillegg til lydbok har vært en ny verden som har åpnet seg for meg! Helt utrolig. Med et godt FM-lydsystem med lyden rett i øret (som en walkman) så har jeg kunnet konsentrere meg uforstyrret om innholdet i boka/radio-programmet. I bilen øvde jeg på å høre til tross for billydene og at lyden kom gjennom høyttaler. Jeg måtte riktig nok sette det høyt, men det var helt utrolig å erfare at det gikk!!!

Rikshospitalet. Foto: rikshospitalet.no

Det var moro å komme på justering på Rikshospitalet idag. De var spent på mine erfaringer. Jeg kunne fortelle at jeg etter to uker merker fremgang fra dag til dag. Videre kunne jeg fortelle at sirenen nå er borte, og at jeg ikke blir like sliten av lyden.

De er glade på mine vegne over at musikken er mye tydeligere, og at jeg har glede av å høre musikk på FM. Musikk over høyttaler/fra pianoet er fortsatt en utfordring. Egen stemme og sang er fortsatt ”umulig”. Det føles ikke riktig og lydbildet blir for komplsert.

Jeg kunne også fortelle at telefonsamtaler med kjente (mor og far) nå går greitt. Jeg kan prate med mor og fra ganske uanstrengt.

Opplevelsen av å erobre radioverdenen var også morsomt å fortelle om. Det er gøy å erfare at jeg i det hele tatt hører noe som helst.

Det beste er at jeg kun hadde hatt lyd i 2 uker og at det forhåpentligvis er masse å hente, noe som er veldig oppløftende!