Foto: www.stbab.com

Jeg har fått mange spørsmål om jeg har fått sosial hørsel etter at jeg fikk på lyd på øre nr 2. Dette er noe som opptar mange hørselshemmede, særlig de som lurer på om CI kan være noe for dem.

Jeg har ikke noen presis definisjon av begrepet “sosial hørsel”. Jeg vet ikke en gang om det er et eget begrep. Men det er et tema som mange hørselshemmede er opptatt av. Hva er sosial hørsel?

Først og fremst referer det til den hørselen du trenger for å kunne fungere i sosiale situasjoner. Mange hørselshemmede kan fungere i en-til-en samtaler og i kontrollerte kommunikasjonssituasjoner, feks ved bruk av ordstyring.

Det å skulle fungere i en sosial situasjon krever at man kan oppfatte tale til tross for bakgrunnstøy. Det krever videre at man har en viss grad av retningshørsel slik at man kan høre hvem som snakker. Jeg har truffet folk som hører normalt på et øre og som er døve på det andre som forteller at de er sosialt døve. Dette forteller meg at retningshørsel er viktig. Jeg opplevde dette selv da jeg bare hadde CI på det ene øret. Det å finne ut hvem som snakket var lettere da jeg tok av lyden og bare brukte øynene og munnavleste slik jeg gjorde da jeg var døv! For meg var den erfaringen en av de som virkelig gjorde at jeg var overbevist om at jeg trengte CI på øre nr 2.

Mange eldre som mister hørsel og folk med selv små hørselstap forteller at det er vanskelig å fungere i familieselskaper eller over middagsbordet med familien. Dette er et uttrykk for sosial døvhet. Det viser meg også at selv om man skulle få to CI så er det ingen garanti for at man får bedret sosial hørsel. Nettopp fordi slike kommunikasjonssituasjoner er så krevende og egentlig krever optimal hørsel.

Kan jeg siat jeg har fått bedret sosial hørsel? Jeg føler at det er litt for tidlig å si ennå. Lyden føles definitivt riktig med to ører. Jeg føler meg hel. Jeg har retning når jeg lytter etter lyder bevisst, feks når jeg hører etter på hvilken side av meg det er en fugl. Men i et naturlig lyttemodus er det kun i enkle kommunikasjonssituasjoner at jeg har hatt nytte av å høre på begge ører.

Det som gjør at jeg ennå ikke kan si om jeg har retningshørsel og derav en god sosial hørsel er bakgrunnstøyen. Jeg er ennå ikke i en situasjon hvor jeg klarer å skille ut all bakgrunnstøy og dermed få tak i hvem som snakker og hvor lyden kommer fra. Overstimulering gjør at bakgrunnsstøy er vanskelig. Det tar nok tid før jeg kan si at jeg har fått bedret hørsel av to apparater.

Primært er det når jeg hører på musikk jeg har hatt mest utbytte av å høre på begge ører. I tillegg har jeg fått en fantastisk følelse av helhet! Jeg har fått tilbake den følelsen av at jeg kan glemme at jeg hører dårlig. Den følelsen hadde jeg med to høreapparater. Da jeg hadde en CI var jeg hele tiden bevisst på at det ene øret var døvt, og jeg kan love dere at det distraherte meg! Balansen min er blitt bedre.

Jeg er samtidig ganske sikker på at den helhetsfølelsen jeg føler er en av nøklene til å knekke koden for sosial hørsel! Det gjør at jeg kan slappe av og vil kunne hjelpe meg gradvis til å få kontroll på bakgrunnstøyen. Men jeg tror ikke det er rimelig å forvente at jeg etter 2 mnd med bilateral hørsel skal være i stand til å fungere optimalt i sosiale situasjoner. Jeg trenger nok mer tid! Så får vi se hvor langt det er mulig å komme!

Siden dette temaet engasjerer folk så sier jeg bare følg med!

Lyttetrening. Foto: bykle.kommune.no

Da var siste time hos audiopedagogen kommet. Vi var skjønt enige om at jeg hadde kommet veldig langt, men var også enige i at det ikke var stort mer å hente gjennom våre ukentlige treningsøvelser.

Jeg er veldig fornøyd med alt jeg har fått til på et halvt år! Jeg klarer nå å høre på radio, jeg kan høre hva folk sier i rolige og kontrollerte lydsituasjonerog jeg kan høre klokka på komfyren pipe. det er ikke tvil om at jeg har kommet veldig langt på 6 mnd. Og det er heller ikke tvil om at jeg idag hører veldig mye mer enn det jeg gjorde ifjor på denne tiden. Det er vanskelig for meg å begripe hvordan jeg har klart meg de siste 10 årene. Det var ikke mye jeg hørte på slutten.

Men jeg er også blitt veldig bevisst alle mine kommunikasjons og lyttestrategier dette halve året. På godt og vondt har jeg registrert at de fleste av mine gamle strategier ikke lenger fungerer. Det er befriende å merke at jeg ikke alltid er nødt til å munnavlese. Men det er samtidig smertefullt å erkjenne at der jeg  idag blir distrahert av støy fra CI-apparatet når jeg må bruke munnavlesning som alternativ strategi. Dette skjer i situasjoner hvor jeg før fungerte godt med munnavlesing alene. Da føler jeg meg hjelpesløs og det er ingen god følelse.

Jeg har kommet så langt som det er mulig med å finne ut hva jeg kan bruke CI-apparatet til og hvordan jeg skal bruke det. Nå gjenstår ryddefasen. Jeg må utvikle nye strategier der de gamle strategiene ikke fungerer. Det er frustrerende. Særlig når jeg mistenker at det å få en CI til ville avhjulpet mange av de situasjonene!

Inntil videre må jeg avfinne meg med at jeg fortsatt er å regne som døv i en del situasjoner, og at det i noen situasjoner er blitt verre. Det er særlig mitt sosiale liv som får lide for dette. Jeg har vesentlig større problemer med å høre og kommunisere med venner på kafe og restaurant. Før så hjalp det at jeg ikke hørte støyen og jeg kunne konsentrere meg om å munnavlese. Nå går ikke det. Jeg må enten ta av meg apparatene helt, eller bruke tekniske hjelpemidler. De tekniske hjelpemidlene er heller ikke så gode og fanger også opp mye støy. Med andre ord, de strategiene jeg har funnet så langt fungerer ikke så godt og jeg fungerer i noen situasjoner vesentlig dårligere nå enn før.

Hvordan jeg skal takle den dårlige støytoleransen vet jeg ikke helt. Jeg mistenker at mye av lyden jeg får gjennom en CI ville blitt mer forståelig og konstruktiv dersom jeg hadde hatt en CI til. Det hadde nok bidratt til å redusere opplevelsen av mengde støy ift mengde lyd som jeg hører. Jeg innser at jeg i fremtiden også ved 2 CI vil ha problemer med støy. CI er jo tross alt et teknisk apparat og ikke et normalt øre. Nettopp pga dette mener jeg det bør være svært hensiktsmessig å redusere støyopplevelsen så langt det er mulig. Jeg har til nå tryglet på mine knær og bedt om CI 2 og bare fått avslag. Dette er surt når CI 2 kunne gitt meg en større mulighet til å nyttiggjøre meg av lyden gjennom retningshørsel, hodeskygge effekt, og diskriminering av lyd.

Generelt sett ser jeg nå at støytoleransen er mye lavere, muskel- og skjelettplagene har økt og energitapet er påfallende! Det blir spennende å se om jeg vil få aksept for at jeg har behov for 2 CI. Jeg føler meg ikke sikker på det og ser derfor ikke noen annen løsning enn å jobbe iherdig med å tette hullene der CI nr 1 ikke strekker til. Jeg må bare godta at en del av de gamle begrensningene er der fortsatt, og at noen nye har kommet til.

Enn så lenge får jeg leve livet mitt på de arenaene jeg kan fungere og hvor jeg har fått forbedret hørsel. Jeg får glede meg over det jeg har fått, og så vente i spenning og se om jeg etterhvert kan få sosial hørsel!