Det er "bare" å ringe – 2

Illustrasjon av Marte Oppedal Vale

Illustrasjon. Foto: movale.

Så var vi på`n igjen. Brevet kom den 8. november. Jeg skulle inn til andre utredning. Timen var satt til begynnelsen av desember. Fantastisk at det gikk så raskt! Problemet var bare at jeg skulle på min etterlengtede ferie til Thailand den datoen. Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte ringe!

Det gikk ikke! Jeg stanga hue i veggen, la på røret tre ganger lei meg og frustrert! Beskjeden som var skrevet for hånd i et hjørne på brevet: «Behov for tolk? Gi beskjed» oppfattet jeg som et hån. Hvordan i himmelens navn skulle jeg kunne gi beskjed om det? Ikke fikk jeg noen e-postadresse, sms var ikke mulig. Kun telefon. Tolk hadde jeg ikke tilgang på der og da. Jeg hadde ikke noe valg, måtte gjøre det enhver 30 åring elsker å gjøre. Jeg måtte spørre mamma. Man føler seg stor da. 30 år og klarer ikke ta vare på meg selv.

Mamma er kul hun, som hun alltid er. Alltid på pletten, det er egentlig ikke noe galt i å be mamma om hjelp. Alle gjør jo det en gang i blant, men ikke på sånne tjenester som dette her. Tjenester jeg trenger fordi Riksen ikke klarer å tilby gode helsetjenester.

Mamma ringte og sa ifra. Hun fikk krangla seg til en e-postadresse! Heia mamma! I går fikk jeg et nytt brev. CI-utredningens Fase 2 skal være i midten av januar. Litt tid å vente, men siden det er jeg som ikke kan er jeg helt inneforstått med det.

Jeg er veldig klar for før-juleferie, jeg er ganske sliten. Det er ikke bare enkelt å skulle utredes og fungere i jobb. Særlig når det meste skal skje på hørendes premisser!

~ movale ~

3 kommentarer til “Det er "bare" å ringe – 2

  1. Lina Therese F. Haugård

    He-he 😉 Ja, trodde sannelig vi trengte tolk når vi har kommet så langt at vi kan vurderes for CI.. At det ikke opplyses om noe mailadr eller SMS-nr er helt utrolig. Det fikk jeg først på slutten av dagen på Fase II-utredningen. Og det jeg opplevde da var at når jeg sendte mail til pasientkoordinator eller en SMS på oppgitt nr, så svarte de meg ikke der, men ringte til min mann (hvis nr vi oppga, fordi jeg ikke hørte i tlf). Han hadde jo ikke forutsetning for å gi dem så mye tilbakemld på deres behov for ytterligere informasjon, for det var jo JEG som lurte, ikke HAN!

    Men vil få med at jeg ble veldig positivt tatt imot og fulgt opp da jeg kom til Fase II og den dagen jeg var der! Takk til Tove! 🙂 Man får etterhvert sin kontaktperson og alt går lettere, iallefall har det gjort det for meg, men det er svakt når det gjelder starten på utredningsprosessen.

  2. Maren Hegna

    Hvis det er noen trøst så er de ganskel håpløse sånn rent generelt når det gjelder informasjon i forkant. Vi har fått innkalling til ABR/ASSR i narkose for lillegutten med et 2 sider langt skriv om hva man ikke må spise før undersøkelsen. Melk var understreket 14 ganger tror jeg, det var spesielt viktig å ikke få i seg natten (7-8 timer) før narkosen. Jeg gruet meg som en hund, stakkars lille gutten som fremdeles fullammet og spiste hver 2 timer skulle ikke få mat. Og så viste det seg at med morsmelk så var det bare 3 timer faste. De hadde sendt med et skriv for voksne!

    Men jeg blir ganske opprørt over hva de gjør…får en del tanker om hva min lille pjokk skal få møte av dumheter på sin vei gjennom livet som døv.

    1. movale

      Ja, det er helt utrolig at det kan skje. Utrolig flott at du deler dine erfaringer og bekrefter min opplevelse. Da føler man seg ikke så alene når man skal fortelle sin historie!

Det er stengt for kommentarer.