Jobbsøker

Illustrasjonsfoto: av Marte Oppedal Vale

Illustrasjon. Foto: movale

Jeg har hele livet prøvd å leve et «normalt» liv. Jeg har studert, jobbet og prøvd å gjøre det jeg har hatt lyst til og drømt om å gjøre. Det kan være nyttig å vite litt om min jobbsituasjon for å forstå hva jeg har måttet være opptatt av i tiden rundt min CI-utredning og -operasjon. Jeg har de siste tre årene hatt mange midlertidige stillinger.

Jeg fikk etter et vikariat på fire mnd og et engasjement på 1 år i 2006, et tilbud om midlertidig stilling i staten. I forhold til arbeidsoppgavene jeg har hatt har det vært en fantastisk mulighet og en god jobb. Men 5 engasjementer på 3 år og 4 mnd var ikke helt en del av planen. Skal jeg være ærlig hadde jeg aldri trodd at det skulle bli så mange engasjementer over så lang tid. Var jeg naiv? Jeg hadde nok et litt for idealistisk og lite realistisk bilde av staten som arbeidsgiver. Om ikke annet trodde jeg det var en målsetting å ansette personer med nedsatt funksjonsevne i staten. Hele prosessen har vært tøff og et kontinuerlig stressmoment.

Jeg er nå inne i i min femte forlengelse, og jeg fikk nylig et tilbud om et halvt år ekstra. Jeg har jobb frem til sommeren. Har også fått bekreftet at de ikke kan gi meg fast stilling nå. De viser til at 3 år engasjement vil kunne tilsi at jeg snart kan ha rett på fast jobb (regelen for å ha rett på fast stilling er 4 år med engasjement). Signalene er at de kanskje vil vurdere meg for fast stilling til sommeren. De kan ikke love meg det. Men de ser vel at det vil være vanskelig å forsvare flere forlengelser. Med andre ord, de har utsatt avgjørelsen ennå en gang.

Fem engasjementer gjør noe med en. Klok av skade har jeg snust på arbeidsmarkedet. Jeg så en stilling jeg kunne tenke meg for en stund siden og jeg turte ikke å gjøre noe annet enn å søke.

~ movale ~