Lykkelig!

Helt overveldet tok pappa og jeg trikken til byen. Vi måtte ha oss noe mat og oppsummere hva som hadde skjedd. Det var så mange inntrykk. Jeg var så sliten, så utrolig sliten.

Animasjon av CI-operasjon.

Animasjon av hvordan CI fungerer. Klikk på bildet, deretter flere ganger på "forward".

Vi måtte ringe til mamma og fortelle de gode nyhetene. Jeg satt med en mektig følelse av lykke og overraskelse. Men også de mange gamle følelsene som sorgen, usikkerhet, fortvilelse over dårlig hørsel kom opp igjen. Gamle følelser som nå skulle erstattes av noe nytt, nemlig håp, glede og lettelse.

Vi fikk oss noe mat, og pappa fikk skrevet ned alt som hadde skjedd på et ark til meg. Godt å ha han med for å få med seg alle detaljene!

Et stort spørsmål som lå i luften var selvsagt når jeg skulle opereres. Jeg fant ut at uansett hvilket tidspunkt jeg valgte så ville det ikke passe i forhold til jobb. Det var frustrerende å ha den usikkerheten hengende over seg, men jeg hadde blitt overbevist av legene. Jeg hadde ikke noe valg.

Senere på kvelden snakket jeg med mamma på telefonen. Vi var så glade, en tåre ble felt. Heldigvis av lettelse og glede denne gangen.

~ movale ~