Jobbintervjuer

Kalender. Foto: movale.

Da jeg fikk vite at jeg skulle opereres snakket jeg med arbeidsgiver og sa at jeg måtte opereres. Jeg sa også at det ikke føltes veldig trygt å skulle være nyoperert og jobbsøker. Både med tanke på operasjon og en påfølgende rehabiliteringstid vil jeg helst bli i jobben.

Jeg syntes usikkerheten med hensyn til jobb er stressende, og ba om at de fremskyndet vurderingen av mulighet for å få en fast stilling. De at de skulle vurdere det.

To jobbintervjuer var det siste jeg måtte takle før jeg skulle opereres. Ikke akkurat en ideell oppladning til operasjon. I tillegg til å stresse over at jeg skulle opereres, og usikkerhet mht komplikasjoner måtte jeg på to intervjuer. Et intervju hos min arbeidsgiver og et intervju på den nye jobben jeg hadde søkt på. At intervjuene måtte gjennomføres på samme dag (siste arbeidsdag før operasjon) var en utfordring i seg selv.

At jeg måtte til intervju der jeg hadde jobbet i 3 år, er i seg selv litt spesielt. Jeg hadde vel mine tvil om de ville klare å oppdage noen nye sider ved meg som de til da ikke hadde sett. Følte at det var litt spill for galleriet men jeg har spilt spillet i 3 år så jeg så vel ikke helt noen annen løsning enn å fortsette spillet.

Det var vanskelig å motivere seg for intervjuet i den andre jobben. Ikke fordi jeg ikke har lyst på jobben – for DET hadde jeg! Men frykten for operasjonen, komplikasjoner og en vanskelig rehabilitering gjorde det ikke så fristende å skifte jobb. Tanken på mange nye mennesker, nytt stammespråk, nye navn og ny runde med tilrettelegging i tilfelle jeg skulle skifte jobb fristet ikke veldig. Men det er ikke opp til meg. Jeg måtte bare gi alt!

Ps: Samme dag fikk jeg jo selvsagt en telefon. Ja, du leste riktig. Telefon fra Riksen med informasjon om selve operasjonen. En klassiker, burde ikke lenger bli overrasket.

~ movale ~