Det første døgnet

Vel hjemme fikk vi laget oss noe middag. Mamma og jeg innstallerte oss i sofaen. Pappa dro hjem, mens mamma skulle sove over og bli med på kontrollen dagen etterpå.

Operasjonsdagen

Operasjonsdagen. Foto: movale

Det skulle bli en lang kveld. Det begynte gradvis å gå opp for meg at de hadde skåret i hodet mitt. Smertene kom mer og mer. Kvelden var preget av lettelse, glede og utmattelse.

Bandasjen stivnet. Nakken var øm, og jeg hadde vondt etter borringen i hodeskallen. Jeg gjorde flere forsøk på å sove, og slet med å finne en stilling jeg kunne klare å slappe av og sovne på. Det ble ikke veldig mye søvn, men litt ble det til slutt.

Dagen etter skulle jeg til kontroll på Riksen. Mamma fulgte meg. Jeg var sporty og tok t-banen, men var god og sliten da vi kom frem. Nyoperert på t-banen i rushtrafikken var nok ikke det lureste jeg kunne gjøre, men vi tenkte ikke så langt. Da jeg ikke fikk drosjerekvisisjon av legen var det t-banen som virket som det mest fornuftige.

På kontrollen fikk jeg endelig ny bandasje, det var deilig. Det så bra ut, og legen var fornøyd. Jeg fikk hjelp til å lage en plan mht å fordele og dosere smertestillende tabletter slik at jeg kunne komme meg gjennom de nærmeste dagene. Jeg var nok ikke forberedt på at det skulle gjøre vondt. Det var godt å få klarsignal om at det normalt å knaske en del piller første uka!

~ movale ~