Byliv og digibok

Digibok og FM forsterkning. Foto: movale.

Digibok og FM forsterkning. Foto: movale.

Jeg var full av inntrykk etter to intense dager på sykehuset og hadde veldig behov for å snakke med venner. Jeg møtte en venninne på kafe. Jeg var litt skeptisk mht om jeg kom til å klare bakgrunnstøyen, men det gikk bra! Jeg måtte riktig nok munnavlese, men vi klarte å snakke sammen. Nok en seier for meg! Etterpå gikk jeg rundt å hørte på lydbildet i byen. Trikken var tydeligere. Jeg hørte måkene skrike. Prøvde å høre litt på stemmene rundt meg i byen, men det var vanskelig å skille de fra bakgrunnslydene.

Jeg dro innom en bokhandel og kjøpte en digibok! Min første lydbok noen sinne! En stor milepæl. Det mest fantastiske med lydboken var at jeg endelig fant en kontrollerbar lyd som jeg kunne slappe av med. Jeg kjøpte boka i tillegg og leste samtidig som jeg hørte på fortellerstemmen. Det var utrolig deilig å slappe av, og jeg ble sittende med boka store deler av kvelden.

En telefonsamtale med mor og far fikk jeg også til. Noen ganger måtte jeg stoppe opp, ta et og et ord av gangen, veldig rolig. Men jeg var helt i hundre fordi jeg fikk det til.

Jeg måtte også øve litt på pianoet. Merket at melodien kom litt tydeligere frem på pianoet. Jeg repeterte de samme stykkene hele tiden, om igjen og om igjen. Men til slutt hørtes det mer ut som en melodi. Jeg innså at det var langt igjen, men var utrolig lettet over at det var fremgang. Da turte jeg å håpe mer på at dette skulle gå – til slutt!

~ movale ~