Lydpåsetting – dag 1

Min CI-prosessor. Foto: movale.

Min CI-prosessor. Foto: movale.

Første dag etter påske var dagen kommet. Den store dagen. Spent og nervøs møtte jeg opp på Rikshospitalet. Jeg møtte tolken min, og fikk komme inn til min tidligere audiofysiker. Han jeg hadde som barn! Man kan godt si at han kjenner min hørselshistorie godt.

Vi gikk rett på sak og jeg skulle prøve å sette på meg det nye apparatet. Jeg fant frem til magneten og fant ut hvordan jeg skulle få det på! Merkelig å ha et apparat på seg uten propp! Luft i øra er ikke så dumt. Jeg tok av meg høreapparatet på høyre side og skulle gå med bare CI-apparatet de første dagene.

Jeg har gjennom min CI-operasjon fått 22 elektroder implantert inn i mitt indre øre. Nå skulle vi stille inn det ytre apparatet (prosessoren). Først testet vi at alle elektrodene fungerte. Jeg merket ikke noe til det, men datamaskinen jobbet seg gjennom og testet hver elektrode.

Deretter jobbet vi oss gjennom hver elektrode. Lyden ble justert gradvis opp. Jeg skulle først si ifra nå jeg hørte et pip første gang, deretter skulle jeg si ifra når lyden var høy nok. Vi skulle stoppe rett før jeg kom opp i smertegrensen. Dette gjorde vi på alle 22 elektroder. Etterpå kunne jeg konstatere at alle lyder var mye lysere enn med et høreapparatet. Den veldig dype bassen var borte. Samtidig kunne jeg høre forskjell på bass og diskant!

Så skulle alle lydene settes på samtidig og jeg skulle oppleve et helt nytt lydbilde for første gang. Men før han gjorde det satte han lyden kraftig ned. Dette for å forhindre lydsjokk. Opplevelsen var helt merkelig, først hørte jeg bjeller og en sirene. Jeg forsto ingen lyder. Vi ble enige om å skru opp lyden litt. Da hørte jeg stemmen min for første gang. Ved å høre og munnavlese kunne jeg skjønne hva han sa. Han repeterte om og om igjen lyden O – S og ville vite hvilken lyd som var sterkest. S- lyden var litt plagsom (og uvant). Det ble litt for mye bjeller, sirener og klang/ekko, så vi dempet diskanten litt.

Etter 15 minutter ble jeg mer vant til lyden. Jeg merket hvordan hjernen min gradvis mer og mer godtok lyden. Da ble lyden satt opp!

Så skulle jeg spise lunsj. Jeg hadde apparatet på og prøvde å se om jeg skjønte noe som helst. Jeg kunne identifisere en mannsstemme bak meg og høye heler som klikket. Det var en sirene lyd som lå over alle lydene hele tiden. Utrolig slitsomt, og jeg slet veldig med å identifisere hva jeg hørte og opplevde som sirene. Jeg mistenkte at støy opplevdes som en sirenelyd. Jeg opplevde lyden som rar, og kunne kun høre min egen stemme og enkelte veldig høye lyder.

Etter lunsj var det på tide å fortsette ferden mot høyere volum! Men før det gikk vi gjennom annen hver elektrode og finjusterte de en gang til. Jeg merket at jeg tålte at lyden ble satt opp :). Med 10 – 15 minutters mellomrom kunne vi gradvis justere opp volum. Jeg forstod mer og mer. De verste ringelydene forsvant, noe jeg tror skyldtes at vi var i et lydstille rom uten bakgrunnstøy.

Mens vi ventet på å skru opp lyden gradvis, øvde vi på enkelte lyder. Lyder som O – I, S – Sj, A – Sj. Vi tok to tester på setninger. En hvor jeg først fikk munnavlese og vite hva han sa (og hvor jeg skulle svare på om jeg hørte det jeg visste skulle komme), og etter på en setning uten å vite hva han sa. Jeg klarte to setninger uten å munnavlese. Helt fantastisk! I tillegg hørte vi på lyder i rommet. Papir som raslet, det var mye lyd det! Har ikke hørt den lyden siden matpapiret som ble krøllet sammen i matpausen på barneskolen.

Jeg fikk også koblet på en kabel til musikkspilleren for å teste ut musikk. Jeg hørte ikke instrumentene i det hele tatt. Jeg kunne høre et par ord, og opplevde forskjell på når det var toner/sang og prat. Jeg ble advart mot at musikk kunne bli vanskelig. Fikk litt hetta og ble veldig skremt, men samtidig også veldig provosert og bestemt på at dette skulle gå! Jeg måtte bare øve masse!

Etter å ha blitt introdusert for lyd i en intens sekvens fra kl. 09.00-13.00 var det på tide å dra hjem. Jeg var overveldet over å ha kommet så langt, bare det å klare å oppfatte to setninger uten å munnavlese var helt utrolig. Jeg dro hjem med mitt ene CI apparat, med høreapparatet i lomma og skulle bruke kvelden på å prøve meg frem.

~ movale ~

5 kommentarer til “Lydpåsetting – dag 1

  1. Hanne

    Jeg leser innleggene dine her og blir litt satt ut over hvor mye jeg tar for gitt i hverdagen. Bra du har skrevet ned inntrykkene dine rundt dette 🙂

Det er stengt for kommentarer.