Noen tanker om CI nr. 2?

Kalkulator. Foto: movale.

Kalkulator. Foto: movale.

Jeg har lenge hatt i tankene at jeg ønsker meg CI på høyre øre også. Jeg har hele livet hørt like dårlig på begge ører. Det var veldig vanskelig å bestemme seg for hvilket øre jeg skulle operere da jeg fikk tilbud om operasjon. Særlig har ønsket om nr 2 blitt sterkere etter de gode resultatene på første runde. Nå ønsker jeg å høre godt på begge ører. De fleste venner, bekjente, arbeidsgivere, kollegaer og familie støtter meg og kan ikke forstå at dette kan være et problem. Vi er jo født med to ører sant? Hvem ville godtatt å kun få en benprotese dersom man trengte to??

Men i vårt helsevesen er ikke dette en selvfølge. Som jeg har vist til i tidligere bloggposter så sier politikerne og fagfolkene i Norges helsevesen at det er greitt at hørselshemmede som har behov for to CI skal få ett! Det får holde! Les mer om diskusjonen i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og  i Dagbladet.

Jeg har store problemer med å skjønne denne økonomiske vurderingen. Hvilke variabler er tatt med? Er det kun tatt med kostnader i helse og sykehusbudsjettet? Hvordan kan det stemme at det er billigere å betale kun en CI operasjon på et øre for de som trenger to? Er alle kostnader på helsebudsjettet tatt med i dette regnestykket, eksempelvis fysioterapi? Eller er det kun utgiftene som går på selve CI-apparatet, kirurgi og lignende som er tatt med? Hva med kostnadene på andre samfunnsområder eksempelvis folketrygden (manglende arbeidsdeltakelse, sykemelding, tolkehjelp, hjelpemidler m.m.)?

Og så var det den empiriske erfaringen da. Hvordan kan samtlige ØNH leger, audiopedagoger , fysioterapauter og andre fagfolk som jeg har snakket med synes at denne medisinske vurderingen høres merkelig ut? Hvorfor skal man ikke ha to ører?

Siden argumentasjonen hele tiden handler om økonomi så kan ikke jeg skjønne annet enn at dette er et politisk tema og ikke et medisinsk. Men så var det å få disse politikerne på banen da! Jeg har valgt å tenke på meg selv i første runde. Etter mange runder med overveielser og grubling, diskusjon med familie og venner fant jeg ut at jeg skulle kjøre min egen sak. Jeg måtte få time hos min tidligere ØNH-lege og høre om han ville hjelpe meg med å sende en søknad til Rikshospitalet for CI nr. 2.

~ movale ~