Denne ukens time hos audiopedagogen

Logo audiopedagogene. Foto: audiopedagogene.no

Logo audiopedagogene. Foto: audiopedagogene.no

Jeg har siden jeg fikk på lyd jevnlig hatt timer (en gang i uka) hos min audiopedagog. Vi har trent på å høre språklyder. Hun har jobbet hardt med å sette meg fast, men alle mine strategier for å kommunisere har vært vanskelige å komme unna. Hva betyr nå det?

Vel, det er litt vanskelig å forklare. De fleste som hører dårlig har mange strategier for å kommunisere.  Jeg har både bevisste strategier og ubevisste strategier. De ubevisste strategiene har jeg brukt flere år på å bygge opp. Og etter mange års bruk er de nå blitt mer eller mindre automatisert.  Det er dette min audiopedagog og jeg merker når vi skal gjøre lytteøvelser på språklyder.

For å ta et eksempel. La oss si min audiopedagog sier ordet nål eller mål rett etterhverandre (uten munnavlesning). Da skal det mye til for at jeg skal høre om det er m- eller n-. Jeg prøver da å høre og vil nok «gjette» ordet mål fordi det er et ord som brukes mer enn nål (overraskende nok stemmer det i de fleste situasjoner). Og når da ordet nål/mål kommer etterpå så antar jeg at det er nål fordi det var mål i ordet før. Denne måten å «høre» på gjør jeg ganske automatisk. Det er fort gjort å havne i «godag mann økseskaft» situasjoner når man oppfatter på denne måten, men det er sånn jeg har «hørt» i årevis. Ved å ta høyde for gjetting når man er trøtt eller stressa så kan man klare ganske mange situasjoner.

Dette merker vi godt når jeg er sliten, eller audiopedagogen tar høyde for at jeg  gjetter (det skjer også av og til), eller når hun sier ordene etterhverandre litt raskere. Da blir det tull og jeg «gjetter»/ hører feil. Noe som egentlig er bra. For målet med treningen, nemlig å øve på lydene! Pga. dette «problemet» så har vi måttet jobbe veldig med å stresse lydtreningssituasjonen. Det har gitt resultater. Jeg har fått mer bevissthet om hvilke lyder jeg faktisk hører og hvilke lyder jeg fortsatt må bruke gjettestrategien på i fremtiden!

En ny strategi vi har brukt i lyttetreningen de siste ukene har vært å øve på engelske språklyder. Dette er lyder jeg ikke har hørt så mange ganger, og jeg har ikke utviklet like mange lyttestrategier i engelsk. Det har vært krevende og spennende.

Man kan jo spørre hvorfor det er så viktig å høre gjennom lytting og ikke bare persepsjon («gjetting»). Og her er tid/energi to viktige stikkord. Jo kortere tid jeg trenger på å kode og oppfatte, og jo bedre strategier jeg har for å oppfatte, jo mindre energi bruker jeg. Det beste er å kunne høre språklyden direkte uten behov for munnavlesning og gjetting!

Vi har faktisk kommet så langt i min opptrening at min audiopedagog sier at det er lite sannsynlig at jeg kommer så mye lenger. Vanligvis så jobber hjernen opp til 1-3 år etter lydpåsetting. Læringskurven er riktig nok ofte bratt på begynnelsen og den flater ut etterhvert for de fleste. Men i mitt tilfelle gikk det veldig raskt. Det har ikke kommet av seg selv, det kan jeg skrive under på. Jeg har trent masse på lydbøker, radio, piano og å høre i flere kommunikasjonssituasjoner. Men det har gitt gode resultater.

Jeg klarer å høre godt i kontrollerte lydsituasjoner. CI har gitt meg et rikere lydbilde. Jeg oppfatter flere lyder. Alt fra fugler, til at telefonen ringer og lyder i miljøet rundt meg. Men retningshørsel har jeg ikke. Hvis mobiltelefonen min ligger på bordet ved siden av meg på venstre side klarer jeg å lokalisere den. Men hvis den tilfeldigvis ligger i sekken min som står på stolen på høyre side, så hører jeg den ikke. Og hvis jeg hører den mens den ligger på høyre side kan jeg fort tro at det er en annen person sin telefon.

I noen kommunikasjonssituasjoner hører jeg bedre. Det er særlig kontrollerte situasjoner uten støy, og med få personer (en-til- en samtaler). Problemet er bare at det er de færreste kommunikasjonssituasjoner som er slik. Dessverre. Vi får fortsatt bare håpe på hørselsnissen!

~ movale ~

En kommentar til “Denne ukens time hos audiopedagogen

  1. Anne Kristine Grønsund

    I dag hadde jeg en opplevelse som godt illustrerer det med mangel på retningshørsel med ett CI. Min eldste sønn stod like foran meg, mens jeg satt på gulvet og kikket ned. Bak meg er det en gang, og derfra stod døren åpen inn til TV-stuen hvor min yngste sønn satt. Jeg satt slik at øret var vendt i retning TV-stuen. Så hørte jeg «mamma». Det å kunne høre ord uten munnavlesing er helt nytt for meg, og ordet mamma er det første ordet jeg HØRER. Jeg forstod ikke helt selv at jeg faktisk HØRTE dette når jeg selv tittet ned på gulvet, men jammen meg kom det ikke igjen: «Mamma». Jeg kan ennå ikke høre forskjell på stemmene til barna mine. Mitt CI-øre var vendt mot Tv-stuen, og jeg trodde derfor spontant at det var min yngste sønn som ropte «mamma» fra et annet rom til meg. Men så oppdaget jeg at det var min eldste sønn, som stod rett ved siden av meg, noen få cm fra mine føtter – som sa «mamma». Men jeg hadde jo «feil øre» mot han, og forstod derfor ikke at det var han som snakket.
    Dette illustrerer også hvor forvirrende det er å plutselig få inn lyder fra avstand, noe jeg aldri tidligere har fått. Det er positivt, selvsagt. Men med total mangel på retningshørsel, også forvirrende. Man har ikke forusetninger for å kunne bedømme at lydkildens avstand, siden lydene man har hørt ført alltid har vært innenfor kanskje et par meters avstand…

Det er stengt for kommentarer.