Ingen løsning med det første…

NAV. Foto: nav.no.

Etter noen uker intenst arbeid med å få løst floka med tolketjenesten har jeg nå mer eller mindre gitt opp. Jeg innser at jeg må leve med min nye ekstrajobb. En jobb som bare tapper meg for energi og som jeg ikke får lønn for å utføre.

For noen uker siden skrev jeg en e-post til tolketjenesten hvor jeg uttrykte sterk misnøye og ba om at det måtte bli en bedre løsning på situasjonen. Etter to uker fikk jeg omsider avtalt et møte og sist uke skulle vi prøve å løse floka. Det gikk som forventet – ikke spesielt bra.

NAV tolketjenesten har ikke nok ressurser og kan ikke gi meg det jeg har behov for.

Så vi brukte en time på å bli enige om at 20 tolker på en mnd var litt mye. (Sist oppdatert: 25 forskjellige tolker til nå). Vi har blitt enige om å prøve å bruke færre tolker. Jeg har ikke merket så mye til «bedringen» ennå, men smuler kan være bra det, bare man er sulten nok! Får håpe de klarer å formidle litt bedre etterhvert.

I tillegg ble vi enige om en del småtiltak. Jeg tror ikke det kommer til å hjelpe meg nevneverdig, men man må ta det man kan få. Jeg ser vel nå at jeg må velge mine kamper med omhu. Det er viktigere for meg å holde meg i jobb og prøve å ha noe fritid fremfor å brenne meg ut på en kamp som jeg ikke kan vinne alene.

Det er bare å innse det! Denne kampen har jeg tapt!

Det er ikke første gang tolketjenesten ikke har fått de midlene de trenger. Se innslag fra Dagsrevyen her: Døve får ikke tolk. Dette er en vedvarende problemstilling, en kamp som for meg alene blir for stor. Når det ikke går, må man bare innse det. Tolketjenesten får neppe noe mer ressurser i år. Jeg har ikke noe valg i denne omgang, annet enn å tåle konsekvensene.

Det ser ikke ut til at det blir noe lysere med det første. Universitetet i Oslo planlegger å legge ned tolkeutdanningen, noe Norges Døveforbund og HLF har skrevet om og reagert på. Videre så har ikke Arbeidsdepartementet tenkt å gjøre noe som helst for å bedre tolkesituasjonen. Tolkeutredningen som ble lagt frem i 2008 ligger godt gjemt i skuffen hos en byråkrat!

Med andre ord, det ser ikke ut til at lille meg kommer til å få noe bedret tolkesituasjon med det første! Vi får bare håpe inderlig at Riksen snart gir meg CI på et øre til. Kanskje jeg da ikke blir like avhengig av tolk? Vi får håpe det. Slik satsningen på å bedre tilgjengelighet til kommunikasjon for døve ser ut akkurat nå, så er det ingen løsning med det første…

~ movale ~

4 kommentarer til “Ingen løsning med det første…

  1. Hilde

    Hei! Deilig å lese om noen andre som har samme problemet med tolketjenesten! Altså, ikke deilig å lese om problemet, men at man ikke er alene. I 2009 ble fasiten 600 e-post til og fra tolketjenesten for å administrere tolker på jobb/studier. Dette er i ferd med å bli en ekstrajobb, som man slett ikke får betalt for. (Hmm – kanskje jeg skulle sende en faktura for konsulentbistand til tolketjenesten, og om de ikke vil betale, sette tiden på enkeltmannsforetaket og få det trukket fra skatten som utgift til inntektserverv eller hva det nå heter?) Vet de gjør så godt de kan på tolketjenesten, så dette er en systemsvakhet. Ser ut som om tolketjenesten er tilpasset folk som har et par faste møter på jobb i måneden og så kanskje et legebesøk i ny og ne. Vi med litt mer kommunikasjonskrevende jobber med en passe dose faguttrykk, må organisere det hele selv, og finne oss i en ny sms- og mailerunde dersom et møte plutselig blir utsatt og man kanskje vil ha med seg tolken på kontoret i stedet. Selv om jeg har klart å få redusert tallet på tolker betraktelig, er det jo like stor jobb som før å administrere det… får håpe en konsekvens av nesten-inntaksstoppet blir at noen tar tak i den utredningen igjen.
    🙂 Hilde

    1. movale Innleggsforfatter

      Jeg er veldig enig med deg. Dette er en systemsvakhet. Gjengangstonen fra tolketjenesten er at det dårlige tilbudet kommer fordi de har manglende ressurser og for få tolker. Dette er bare halve sannheten etter min mening.

      Jeg tror nemlig tolketjenesten hadde hatt et stort problem dersom de idag hadde fått 20 ekstra tolker. De har rett og slett ikke system som er godt nok for å formidle alle de tolkene de har. Skulle gjerne likt å sett en undersøkelse av hvor mye tolketjenesten benytter av de tolkene de har. Jeg hører nemlig ofte om tolker som går ledige!!

      Systemet de har blir for sårbart og personavhengig. Dette er ikke rettferdig overfor de som hver dag formidler og gjør sitt aller beste!

      Det blir interessant å høre hva tolketjenesten har tenkt å gjøre på lengre sikt. En ting er sikkert, sånn som det er nå går ikke over lengre tid.

      Vet du om flere som er i samme situasjon som oss?

      1. Hilde

        En ting er sikkert – det er behov for et system som forhindrer at storkunder som oss ikke skal sitte og administrere dette her. Skaper jo merarbeid også hos dem…
        Heldigvis har jeg en arbeidsgiver som tar dette på alvor. Der på huset er holdningen at Fafo trenger stabil tilgang på tolker, det er ikke JEG som trenger dem, først og fremst, men VI som jobber sammen der. Og Fafo vil ikke finne seg i nye folk hele tiden. Jeg har heldigvis noen å stå sammen med i forhold til tolketjenesten, men administrasjonen av tolkene er der like fullt. Intensjonen med ordningen tolk på arbeidsplass er jo god, men når man ikke får det – er det jo et rent h.. å få ting til å gå rundt. Tror du en ordning med «brukerstyrte tolker» hadde vært noe? Noe som likner det opplegget Uloba har fått til?
        Er usikker på hvor mange det er av oss i denne båten. (Derfor det var så fint å lese det du skrev – da er det ikke bare meg som strever, liksom.)

        1. movale Innleggsforfatter

          Noe må skje. Jeg har etterlyst noen kriterier for hvordan tolker fordeles. Det virker for meg som om det er likhetsprinsippet som gjelder og ikke behovsprinsippet. Når jeg spør hvorfor jeg ikke kan få kontortolk svarer de at ingen får. Er det fordi de ikke har tolker nok til noen? Nei, det tror jeg ikke. Men det finnes åpenbart ikke noen vurderingskriterier.

          La oss si de hadde definert oss ut i fra type jobb, type kommunikasjonshandikap og behov. Da ville man jo kanskje sett at noen «storkunder» som oss med avanserte behov nettopp pga våre behov måtte få kontortolk. Mens andre med flere faste møter og strukturer på jobben kanskje har andre behov.

          Her igjen er vi tilbake til formidlingen. Når den ikke helt er organisert og strukturert på en god måte så klarer de heller ikke å gjøre slike vurderinger til grunn for prioriteringen.

          Jeg tror nok vi er noen flere enn oss, men jeg har ikke hørt om mange som har så «avanserte» behov for formidling og rett tolk til rett tid som oss to.

          Jeg har forsøkt å formidle noen av disse tankene til tolketjenesten. Ironisk nok er det som å snakke til døve ører…

Det er stengt for kommentarer.