Lettelsen

Jeg våknet opp til at to sykepleiere forsiktig hjalp meg med å skifte sykehusskjorte. Litt groggy kjente jeg gradvis at ansiktet var i orden, jeg kjente tungen og dårlig smak (godt tegn!) og kjente glede over gradvis å merke at jeg kviknet til. Gleden var stor over at jeg ikke hadde fått noen komplikasjoner!

Smertestillende er godt! Foto: movale.no

Smertestillende er godt! Foto: movale.no

Armen prikket veldig. Jeg fikk CI apparatet mitt og lyd på. Da ble jeg fortalt at operasjonen hadde tatt lang tid. 6 timer mot normalt 3-4 timer.

Jeg ble straks urolig og kjente at jeg gjerne skulle vite om mamma hadde fått beskjed. Men jeg hadde ikke mobiltelefonen min. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn bare å roe ned! Men den armen prikket veldig. Jeg ble liggende å massere den og prøve å få liv i den igjen. Sykepleieren forklarte at det var sånt som kunne skje når man lå lenge i samme stilling.

Oppdaget til min skuffelse at de hadde tatt mer hår! Kateteret irriterte veldig og jeg ble veldig glad for å komme ned på sengepost hvor jeg møtte en hyggelig sykepleier som stelte godt med meg! Smertestillende er godt!

En ting som ikke var så bra var at mamma ikke fikk vite hvorfor operasjonen tok lengre tid. Det første jeg gjorde da jeg kom på rommet var derfor å varsle henne og alle bekjente pr en kort sms om at alt hadde gått bra! Det sier seg selv at hun var ganske stressa da hun kom til meg.

Kirurgen min kom etterhvert innom og så på bandasjen min. Han var i strålende humør og fortalte om alt som hadde skjedd og at det hadde gått så bra! Vi roet oss ned og klarte etterhvert å småprate litt. Jeg fikk i meg mat og var fornøyd over at jeg hadde matlyst og at det hadde gått så bra.

Trykkbandasje. Foto: movale.no

Trykkbandasje. Foto: movale.no

Det var veldig godt å være på sykehuset første natta og få hjelp med smertelindringen. Trykkbandasjen som jeg måtte ha på første døgnet var vond og det var godt å få hjelp! Jeg fikk i meg mat og ruslet ut på kvelden litt rundt i gangene.

Ut på kvelden kom roen. Jeg innså at jeg hadde vært ganske gira og nervøs. Det var derfor godt da tårene rant av lettelse og glede. Det var også en litt nummen tristhet og tomhet etter nervøs uro og anspenthet over lang tid. Endelig løsnet det.

~ movale ~