Nedtellingen er over! Foto: movale

Det var tungt å kjenne på at jeg ikke var fysisk klar for lydpåsettingen. Jeg følte jeg såvidt hadde fått hodet over vannet. Denne gangen visste jeg jo litt mer av hva jeg hadde i vente. Jeg visste at lydpåsetting er en utrolig fysisk og psykisk krevende øvelse. Man blir utrolig sliten.

Samtidig var jeg klar som et egg. Jeg var utålmodig, nervøs, spent, glad og redd- alt på en gang. Ganske overveldet med andre ord! For det å få lyd betød begynnelsen på slutten. Nå skulle de første tegnene på hvordan fremtidens lydbilde tydeliggjøres. Ganske spennende!

Jeg hadde en følelse av at jeg skulle til eksamen, men at jeg ikke skulle forberede meg på noe. Vel, ikke forberede meg på noe annet enn å være forberedt! 🙂

De siste dagene gikk med til å prøve å roe ned, distansere seg og bare la tiden gå.

Det var ikke lett, men omsider var dagen der!