Lydforventninger – om å gruglede seg!

Ny runde med lydpåsetting. Foto: movale.no

Ny runde med lydpåsetting. Foto: movale.no

Jeg kjenner at det er spennende og nesten umulig å forestille seg hvordan det blir å få lyd på begge ører. I tillegg har jeg mange forventninger til prosessen. Man kan beskylde helseapparatet for mye. Men er det noe de virkelig er opptatt av så er det at man ikke skal ha for høye eller for lave forventninger. Dette er noe de bruker mye tid med pasienten.

Det er vanskelig dette med forventninger. Fordi vi alle er forskjellige. Vi har ulike forutsetninger. Og  med det er det naturlig at vi har ulike forventninger. Det samme er resultatene. Noen har gode resultater og forventet for lite. Andre har mindre gode resultater og forventet for mye. Å klare balansestykket er en kunst!

At jeg har høye forventninger er ikke noen hemmelig. At jeg er typen som setter meg høye mål og som får kjenne det på kroppen. Ja, det stemmer det også. At jeg ofte får gode resultater også, ja det er meg! Men det er ingen garanti for at det går bra.

Selv om jeg er en reflektert og forberedt person kan man aldri vite helt. Det går ikke an å forberede seg 100 prosent på det å få lyd på for andre gang. Selv om jeg har vært med på det før. Når folk sier; «men du har vært med på det før». Ja det stemmer. Jeg vet mye og kan forestille meg det, men jeg kan ikke spå fremtiden.

Hva drømmer jeg om? Og hva er det som er annerledes med å ha to ører versus å ha et?

En av disse tingene er forholdet til bakgrunnstøy. Ved å ha to ører så trenger man ikke å ha så høyt volum på apparatene. Man får mer informasjon og det skal i teorien da bli lettere å sile bort bakgrunnstøyen. Om det blir sånn er ikke godt å si.

Videre er det nødvendig å ha to ører for å få retningslyd. Dette kan utgjøre en stor forskjell for evnen til å kommunisere og få tak i informasjon. Men det er ikke noen garanti at man får det til. Mange hørselshemmede klarer ikke å få retningsfølelse ut av den informasjonen de får gjennom lyd. Dette er noe man må trene på, og selv da kan det hende at det ikke går.

Det samme gjelder evne til å oppfatte avstand og ha romfølelse. Det krever trening, og til tross for hard trening må man være forberedt på at det ikke går. Jeg trenger vel ikke å fortelle at jeg drømmer om å få retningshørsel, avstand og romfølelse? Tro meg, jeg vet hvordan det er å leve uten. Jeg håper, men må samtidig klare å forberede meg på at det ikke går. Det er ikke lett!

Musikk. Foto: movale.no

Musikk. Foto: movale.no

Musikk er et annet stikkord. For min del er det et veldig sensitivt stikkord. Jeg vet ikke om jeg orker tanken på at jeg ikke skal klare å få til musikk. Samtidig så er ikke CI apparatet et vanlig øre. Det er de som ikke får det til. Da må man i teorien være forberedt på at det ikke går. Musikk er vel det eneste jeg her og nå kan si at jeg ikke kommer til å takle dersom det ikke går. Da vet jeg at jeg blir knust. Må bare være ærlig på det. Samtidig så vet jeg at det har gått på nr 1. Så vi får håpe at jeg slipper en sånn nedtur!

Sosial hørsel er et viktig stikkord. Forskjellen på å være tunghørt og døv for meg handlet mest om at jeg i sosiale situasjoner sjelden fungerte godt uansett hvor mye jeg tilrettela og ba mine omgivelser om å ta hensyn. Jeg fungerte til en viss grad, men det kostet mye energi og krefter på å få det til. Jeg er veldig spent på om økt retningslyd, romfølelse vil hjelpe meg mht å få sosial hørsel! Jeg håper virkelig det, men også her må jeg bare vente å se.

Til slutt har jeg mange forventinger til prosessen. Jeg ønsker meg en rask og smertefri prosess med hensyn til å få på lyd. Dette er vel det eneste jeg vet at jeg ikke får. Fordi det å få på lyd er en stressreaksjon de lux for kroppen. Det kommer til å bli slitsomt, det kommer til å gjøre vondt. Det som da gjenstår å håpe på er at det ikke blir for mye. Jeg må bare vente og se, samt stålsette meg så mye jeg klarer!

Det er med skrekkblandet fryd jeg nå går til lydpåsetting! Jeg er spent. Jeg gruer meg og jeg gleder meg! Det er ikke så lenge igjen nå – til jeg får svar spørsmålene. Vil det gå bra for MEG?

~ movale ~

2 kommentarer til “Lydforventninger – om å gruglede seg!

  1. Britt Ottesen

    Hei Marte!
    Kaster meg over bloggen din hver gang du har skrevet litt :-). Nå var det om å gruglede seg. Det gjør jo jeg også, men da for CI-nr.1. Nå skriver du om CI-nr.2. Det jeg stusser litt på er dette med sosial hørsel, Har et spm som jeg håper at du svarer på; Har ikke CI-nr.1 hjulpet deg noe med bedre sosial hørsel enn høreapparat?
    Hilsen Britt

    1. movale Innleggsforfatter

      Hei Britt!

      Du spør et spørsmål som er veldig viktig og bra, men som det er veldig vanskelig å svare på. Jeg kan nok ikke svare på generelt grunnlag, men mest ift hvordan det var for meg.

      Jeg var høreapparaatbruker på begge ører og hadde like god/dårlig oppfattelse på begge ører etter som hvordan man ser det. Det er klart at det å få CI nr 1 hjalp, men kanskje ikke så mye på det sosiale, da særlig de mer krevende sosiale situasjonene (3 mennesker eller flere). For meg handlet det om at jeg nå hadde blitt «skjev» i hørselen, noe jeg ikke var vant til.

      Flere som får CI nr 1 er vant til dette fra før. De har vært ensidig døve hele livet. Men for meg var det ikke sånn. For meg var det avgjørende å få to CI for å kunne få sosial hørsel (dvs feks retningslyd og kontroll på bakgrunnstøy).

      Jeg kunne fungere sosialt med en CI + høreapparat men da vha de gamle kommunikasjonsteknikkene jeg kunne som døv (munnavlesning, bruk av tolk, en og en snakket av gangen). CI- lyden på et øre hadde ikke så stor effekt i de vanskelige kommunikasjonssituasjonene alene.

      Håper dette var et foreløpig svar. Jeg kommer med flere bloggposter etterhvert om mine erfaringer med to CI og om det faktisk har gitt meg bedre sosial hørsel!

Det er stengt for kommentarer.