Nana na nanana nanana nanana!

Oldefars sangbok. Foto: nb.no

Jeg nynner. Prøver hvertfall. Litt sjenert. Selv for meg selv. Jeg er jo helt alene, men selv da er det litt skummelt. Blir litt flau. Rart det der…

Jeg har fått i oppgave å nynne av min musikkpedagog! Helt uten å skulle prestere, synge rent eller riktig. Bare nynne ivei. Jeg liker oppgaven, men jeg blir også litt satt ut av hvor sjenert jeg er. Sjenert overfor meg selv. Det er helt utrolig. Jeg pleier jo å guffe på utfordringer og prestere så det holder.

Men denne gangen skal jeg ikke prestere, jeg skal bare nynne, føle og kjenne at jeg har kontakt med følelsene mine. At jeg er glad og at det er godt å synge.

Bare oppgaven gjør meg glad. Men føler jeg for å nynne? Enn så lenge har jeg prøvd meg litt frem ute. Med øynene overalt for å passe på at jeg ikke blir hørt av noen så nynner jeg. Lavt, mens jeg går på vei til behandling, til butikken eller hvor det nå enn er jeg er!

Men det blir litt for lavt, det er vanskelig å høre seg selv.

Å sitte hjemme i sofaen og nynne er litt kunstig.

Men jeg fant løsningen i går. Uten apparater, og lyd, helt døv lå jeg der, i sengen min og nynnet for full hals! Jeg kunne kjenne på halsen, brystet og i ansiktet at jeg sang, fysisk. Jeg hørte meg ikke. Jeg er jo døv når jeg ikke har på meg apparatene. Men jeg nynnet og det var deilig! Jeg følte meg glad og forestilte meg at det var vakkert. Det var hvertfall det inni mitt hode.

Så kom jeg på noe mamma fortalte meg for noen år siden. At jeg når jeg var liten, et år eller noe sånt, så lå jeg i mørket og sang og bladde i oldefars sangbok. Det var kanskje noe kjent, trygt og godt ved å ligge i mørket uten å høre?

Kanskje jeg måtte tilbake til den trygge gode situasjonen for å kunne tørre å ta nye skritt fremover?

~ movale ~

7 kommentarer til “Nana na nanana nanana nanana!

  1. Dag Eigil

    Helt døv dersom du fjerner samtlige høreapparater? Da kan man utmerket godt forstå at det må føles rart å synge, om man er aldri så alene. Er det så å forstå at du sang før i verden, før hørselen forsvant? Eller? Uansett, ha en fin dag på samtlige vis. 😀

    1. movale Innleggsforfatter

      Ja, idag er jeg helt døv dersom jeg tar av begge apparatene.

      Jeg har nok sunget hele mitt liv, men jeg har også vært hørselshemmet hele livet. Som barn sang jeg masse. Jeg har også vært med i ulike kor, men jeg har jo måttet forholde meg til at jeg har hørt dårlig.

      Kan ikke si noe på sanggleden hvertfall!

  2. Hanne

    Marte, du er så tøff! Beundrer deg for ditt pågangsmot og alt du gjør. Jeg har alltid hatt et hemmelig ønske om å kunne synge, men har ikke gjort det som skal til. Blir inspirert av deg, så kanskje en dag… 🙂

    1. movale Innleggsforfatter

      Åh, så hyggelig å høre. Ble veldig glad for denne kommentaren! Får jeg foreslå at du bare begynner? Nynn i vei og drit i om det er riktig 😉 Hvorfor skal du gå glipp av den gleden?

  3. Cloggy

    For Lotte singing is getting more and more important, and she’s gradually getting better and better at it. ABBA’s «Mamma Mia» is a great favorite…
    Couple of day’s ago we heard her singing «Baby-baby, Baby-baby» and went up to have a look, finding Lotte dressing herself singing out loud without CI on…
    Will post the video on her blog…

    Here are some other episodes… have some fun with these…
    http://lotte-sofie.blogspot.com/2010/02/fck-you.html
    http://lotte-sofie.blogspot.com/2009/01/singing-norwegian-abc-song.html
    http://lotte-sofie.blogspot.com/2010/05/17-may-norway-is-celebrating-so-is.html

    (http://lotte-sofie.blogspot.com/search/label/Singing)

Det er stengt for kommentarer.