Overstimulert og kommunikasjonstrøtt

Hjernen jobber. Foto: bykle.kommune.no

Det var ikke til å unngå. Hjernen er kokt! Det har blitt altfor mye lydstimuli nå i januar. Det er surt å innse det. Liker ikke å innrømme det, men jeg må bare innse at jeg har gått for fort frem. Nå må jeg frem med volumknappen og skru ned. Jeg må hente meg inn og skjerme meg. Så får vi se hva jeg skal gjøre videre.

I bloggposten tålmodighet i rehabilitering var jeg overbevist om at jeg hadde tatt en lite skritt videre i riktig retning. Men jeg tok nok feil. Det er fort gjort å gjøre feil når man blir overlatt til seg selv med denne rehabiliteringen.

Gjort er gjort, nå må jeg se hvordan jeg kan komme meg over denne kneika. En liten utfordring er jo å få mine omgivelser til å forstå hva som skjer. Hva skjer når man setter på lyd? Det er ikke så lett å skjønne hva jeg mener når jeg sier at hjernen er kokt og samtidig smiler over at jeg hører en lyd.

Jeg har prøvd å bruke dette bildet:

Det er godt med massasje, men ikke i 16 timer i strekk. Da blir man overstimulert!

Sånn kan det oppleves å ha på lyd i begynnelsen. Utrolig deilig og gøy, men også totalt utmattende!

En ting er at jeg direkte opplever å få hjernen stimulert gjennom lyd. Men mine sanser jobber jo slik de alltid har gjort. Jeg har levd som døv i mange år. Så synssansen, luktsansen og de andre sansene jobber mer enn hos andre helt naturlig. Det som skjer i min kropp nå er jo at kroppen fortsatt tar i mot signaler som om jeg er døv. Hjernen min kan ikke stole på signalene jeg får fra ørene. Ergo, det blir dobbelt opp av sanseinntrykk – er det rart hjernen er kokt?

Det er ikke bare en utfordring med stimuli. Jeg opplever jo i tillegg å være sliten fordi jeg er i krevende kommunikasjonssituasjoner. Å være kommunikasjonstrøtt kaller jeg dette. Et bilde jeg ofte bruker på dette er:

Har du vært i utlandet og lært et språk? Husker du hvor slitsomt det er å følge med på samtaler når du ikke behersker språket, de sosiale og kulturelle kodene? Husker du hvordan du er litt kjørt i hodet. At du er sårbar for ukjente temaer, ny mennesker? Vel, sånn er det å høre dårlig. Sånn sliten er det jeg er når jeg har vært i en krevende kommunikasjonssituasjon.

Jeg tror jeg skal ta inn over meg denne nye innsikten og rett og slett være litt raus mot hjernen og kroppen min! Jeg skal anerkjenne den jobben det faktisk er å venne seg til lyd!

~ movale ~

En kommentar til “Overstimulert og kommunikasjonstrøtt

  1. Anne Kristine Grønsund

    Jeg opplevde å gjøre det samme som deg da jeg fikk CI. Trente og trente som en gal på lyden. Var flink til også å ta pauser, gå turer, lese, strikke osv…. For jeg hadde lest om nødvendigheten av å gi hjernen ro for å lære. MEN jeg tok likevel ikke nok pauser. Resultatet var at jeg plutselig en dag måtte skru kraftig ned på lyden, alt hørtes voldsomt skarpt og vondt ut – i tillegg til at utviklingen i taleoppfattelse reverserte en stund. Sånn kan det gå når iveren er større enn evnen. Hjernen ble overstimulert og hadde ikke annet valg enn å gi meg kraftig beskjed om å roe ned. Så får vi se – om jeg får CI på andre øret også – om jeg har lært av mine feil.

Det er stengt for kommentarer.