Et eksperiment – en tur på kafe

Kafé. Foto: movale.no

Kafé. Foto: movale.no

Det er vanskelig å kommunisere på kafe for hørselshemmede. Jeg har hørt et rykte om at selv folk som hører normalt kan slite med å kommunisere på kafe 😉 Selv synes jeg at lydmiljøet på kafeer nesten alltid er en utfordring!

I opptreningsfasen etter CI-operasjonene har det vært en milepæl å klare akkurat dette. Mitt første mål har vært å takle lydnivået uten å bli alt for lydsensitiv. Ja, selv bare det å sitte alene og drikke en kopp kaffe kan være krevende.

Den største barrieren for å kunne fungere sosialt og mestre kommunikasjon på kafe handler om å få kontroll på bakgrunnstøyen! Om det finnes noen større utfordring for en som hører dårlig vet ikke jeg. Men jeg vet at det er noe av det vanskeligste man kan gi seg ut i! Dette er en av grunnene til at jeg har bestemt meg for å bruke lang tid på å trene. Jeg må også være raus mot meg selv og vært fornøyd selvom jeg oppnådde lite!

Jeg har innsett at å klare det alene er vanskelig. Derfor har jeg bedt min audiopedagog om å hjelpe meg. Vi flyttet derfor en audiopedagogtime til en kafe!

Støydemping?

Det var i seg selv bare et sjokk og ikke ha på støydempere på CI- apparatet. For lesere som ikke har erfaring med høreapparater/CI apparater, så har apparatet ofte forskjellige lydprogrammer en kan bruke. Fordi det er så vanskelig å mestre bakgrunnstøy er det ofte en løsning å fjerne bakgrunnstøyen. Men det reduserer også informasjonen man kan få gjennom lyd. Jeg ønsket å se bakgrunnstøyen i hvitøyet, og måtte da slippe den til!

For de som enten har erfaring med høreapparater eller CI og som ønsker å prøve ut det jeg har gjort så anbefaler jeg dere å følge med på dagsformen og hvor lydsensitiv du er. For meg har det ikke vært naturlig å teste ut dette før nå, 5 mnd etter at jeg har fått på lyd. Dette er ikke en øvelse du gjør når man er lydsensitiv og overstimulert, noe man ofte er i begynnelsen av opptrening! Selv synes jeg 5 mnd er tidlig! Vær obs på at du kan trenge lengre tid!

Støyprogrammet er fantastisk å ha når du er alene på kafe! Eller kanskje det allerbeste – ta de av! Der har hørselshemmede en fordel som hørende ikke har 😀

Hva er normalt?

Men når man skal snakke med andre er hørsel en fin ting. Jeg satt der og skrudde apparatet på hverdagsmodus. Bakgrunnstøyen og lydtilstrømningen var STOR! Min audiopedagog kom og fortalte meg at også hun, selv om hun hører normalt synes lydbildet på en kafe er utfordrende å beherske. Vi snakket om hva som er «normalt» og ikke.

Min nysgjerrighet gikk blant annet på:

Er det vanskelig for hørende å høre hva andre på kafe sier? Svar: ja!

Hvor mye kan man høre av samtaler rundt seg? Kan man høre de på nabobordet? Kan de høre min samtale? Svar: dette er veldig avhengig av hvor mye støy det er. Det er ikke alltid det går, men noen ganger kan man få med seg det folk/andre samtaler om.

Hva slags lyder finnes på en kafe? Svar: svært varierende. På denne kafeen var det dårlig akustikk og svært mye støy. Jeg klarte å identifisere servise som klirrer, lyder fra espresso og kaffemaskin, stoler som skraper i gulvet, summelyder fra andres samtaler – ikke mulig å identifisere ord og samtaler.

Erfaringer

Jeg merket at jeg ettersom jeg lyttet, og vi hadde sittet der en times tid, så kjente jeg igjen lydene. Det var på en måte plagsomt, men jeg la merke til at jeg ikke anspente meg like mye ettersom tiden gikk. Nettopp fordi jeg skjønte hva lydene var og fordi de ble mer forutsigbare! Det var utrolig moro å oppleve det!

Det var også utrolig moro å registrer at den utmattelsen og lydsensitiviteten jeg opplevde mye av de første tre mnd nå har begynt å gi seg! Jeg hadde glede av å høre på lyder, også når de var høye og skarpe. Nettopp fordi lyden gav meg informasjon!

Til slutt testet vi ut om det gikk an å ringe i lokalet (uten hjelpemidler). Jeg hørte stemmen til audiopedagogen, men hadde store problemer med å høre henne. Trøsten var at hun slet med å høre meg også 😉

Vi fant ut at det høyre øret har tilpasset seg uten at jeg helt har merket det. Nå er det bare ytterligere trening som skal til. Donaldstemmene er borte. Det er i teorien bare psyken som hindrer meg fra å ringe med det nyopererte øret. Men jeg har tenkt å være raus mot meg selv. Man skal ikke kimse av mange års telefonskrekk og frykt for ikke å høre i telefon. Jeg skal få det til, men skal gi meg litt tid!

Alt i alt var det en veldig vellykket audiopedagogtime! Jeg fikk til noe og lærte masse nytt!

~ movale ~

2 kommentarer til “Et eksperiment – en tur på kafe

  1. ~SerendipityCat~

    Hyggelig å høre at du har fremgang! 🙂 Det må jo være et utrolig sjokk for hjernen din med alle nye lydinntrykk som skal bearbeides. Skjønner godt at du blir veldig sliten av det!

    Jeg har store problemer med bakgrunnsstøy, og har hatt det helt siden jeg fikk ME. Det er akkurat som om jeg ikke har noe filter, og uansett hvor mye jeg forsøker så blir jeg bare utslitt av å ha mye lyder rundt meg. Har hendt jeg har ønsket meg en av-knapp da ja! 😉

    1. movale Innleggsforfatter

      Så hyggelig at du leser bloggen min!

      Det med bakgrunnstøy er jo en utfordring for alle tror jeg. Som hørselshemmet har jeg alltid hatt utfordringer med det. Men den siste runden har jeg opplevd mye lydsensitivitet. Og tro meg, det er slitsomt kombinert med utfordringen det er å få tak i det som sies eller skjer!

      Det å slå av er ikke noen løsning når man ikke forstår, men det er VELDIG deilig når man er lydsensitiv! Der har jeg stor forståelse 🙂

Det er stengt for kommentarer.