Telefonskrekk!!

Fienden - les: telefonen! Illustrasjonsfoto av movale.

Fienden - les: telefonen! Illustrasjonsfoto av movale

Mååå viii? Finnes det iiingen utvei? Du vet reklamen? Mmm, det smaker jo sitron! Denne bloggposten skal ikke handle om den sunne «drikken» som man får mange voksenpoeng for å ta. Nei den skal handle om å gjøre noe veldig skummelt. Så skummelt at man alltid prøver å komme seg unna. Selv når det er selvvalgt.

Med dette står jeg frem. På tide å komme ut av skapet. Jeg er ikke hun tøffe jenta som får til alt. Jeg har TELEFONSKREKK. Riktig nok en vel begrunnet telefonskrekk, men like fullt telefonskrekk. Å skulle snakke med en fremmed i telefon er for meg mer skummelt enn å hoppe i fallskjerm. Ikke det at jeg har gjort det akkurat, men jeg har mer lyst til å hoppe i fallskjerm enn å ta en telefonprat med noen jeg ikke kjenner!

Det verste med telefon er en innkommen samtale fra et ukjent telefonnummer. Da raser pulsen opp på null komma niks og jeg kaldsvetter. Det kan fint ringe lenge før jeg lettet puster ut. Jeg «rakk» den ikke sier jeg til meg selv! Vel vitende om at jeg lyver så det renner av meg. Jeg har enkelt og greitt bare telefonskrekk!

Det å gradvis bli døv i løpet av 15-20 år har ikke bidratt til å gjøre skrekken mindre. Jeg har alltid vært en modig type og ringt til tross for at det var ubehagelig og vanskelig. Men de siste årene så begynte skrekken å ta meg. Telefonsamtaler hvor jeg har kontroll, feks jeg ringer til noen, eller samtaler med folk jeg kjenner går bra. Det er ikke der problemet ligger.

Skrekken begynte å ta meg på jobb. Det at telefonen ringte på jobb og jeg ikke ante hvem som ringte inn trigget det hele. Jeg ble med andre ord veldig stressa. Sentralbordet fikk etterhvert beskjed om at jeg nå hørte så dårlig at telefonen ikke skulle sendes over til meg. Unnvikelsesstrategiene ble bare flere og flere.

Skrekkscenario nr 2 er disse telefonsvarerne, trykk 1 eller 2 for å komme til den og den. Hørselen min strakk ikke til. Dersom jeg glapp måtte jeg bare begynne på nytt igjen. Utrolig irriterende!

Jeg hadde en veldig god grunn til å vike unna telefonen, nemlig at hørselen bare ble dårligere og dårligere. Men det er den ikke lenger! Jeg er operert på begge ører og har fått bedre hørsel. Jeg er riktignok tunghørt og må påberegne meg at jeg kan få trøbbel, men ikke på samme nivå som før.

Men skrekken er der! Min audiopedagog og jeg har funnet ut at dette må vi jobbe med. Når jeg først har henne vil jeg gjerne ha hjelp. Det å kunne ha et avslappet forhold til telefon vil kunne ha stor betydning for en fremtidig arbeidshverdag!

I en audiopedagogtime satte vi oss ned. Vi ble enige om å begynne med telefonsvarere. Jeg ringte opp til NAV, til forsikringsselskapet, til kontofonen og til internettleverandøren min. Hva skjedde? Jo jeg hørte alt. Helt merkelig, men samtidig en veldig viktig lærdom. At jeg samme dag hadde holdt på å avlyse timen fordi jeg grudde meg så veldig var jo også en tankevekker. Til tross for høyt stressnivå så klarte jeg det!

Inkomne samtaler har jeg ikke trent så mye på. Men jeg ser at det er psyken som må overtales. Jeg må ta utfordringen på jobb og bare stå i mot skrekken. Jeg trenger en heiagjeng, men jeg håper at jeg over tid skal overbevise meg selv om at dette går bra!

~ movale ~

9 kommentarer til “Telefonskrekk!!

  1. Øyvind Reinertsen

    Heia Movale!

    Når det piper i telefonen som en sjøsyk fiolin,
    er det noen som ringer til meg.
    Når jeg dreier i telefonen så det piper i din,
    er det jeg som ringer til deg.
    Hallo! Hallo!
    Hvordan står det til! – Bare bra…

    Du kan jo registrere i Brreg.no at du ØNSKER deg telefonsalgssamtaler:)
    Da vil du få rikelig med samtaler det ikke er så nøye om du ikke hører alt, bare du husker å ikke svare ja…

    Lykke til!

    Vennlig hilsen
    Øyvind

    1. movale Innleggsforfatter

      Hehe, de telefonsalgtelefonene får jeg uansett. Nytter ikke å registrere seg mot de når man har eget domene.

      Men jeg pleier ikke å ta de uansett. Sånne telefonsamtaler jeg ikke i mot uavhenig av telefonskrekk eller ikke! 😉

  2. Britt Ottesen

    Jeg sitter og ler her, Marte. Kjenner meg sååå godt igjen, selv om jeg ikke jobber. Men den telefonterskelen er kjempehøy, må gjennom den i sommer jeg også. Husker at jeg en gang MÅTTE ringe et «tast1… tast2… tast3…-nr». Gjorde det 5 ganger for å få med meg alt. Tror ikke jeg brukte telefonen igjen etter det 🙂
    Nå skal det bli en annen dans, men vet jo at man er stemmeavhengig også da.
    Britt

    1. movale Innleggsforfatter

      Det meste handler om psyken! Men viktig å ha respekt også. Er ikke småtteri å ringe når man ikke hører så godt!

Det er stengt for kommentarer.