Kategoriarkiv: CI nr 2

Sosial hørsel – retning og bakgrunnstøy

Foto: www.stbab.com

Jeg har fått mange spørsmål om jeg har fått sosial hørsel etter at jeg fikk på lyd på øre nr 2. Dette er noe som opptar mange hørselshemmede, særlig de som lurer på om CI kan være noe for dem.

Jeg har ikke noen presis definisjon av begrepet «sosial hørsel». Jeg vet ikke en gang om det er et eget begrep. Men det er et tema som mange hørselshemmede er opptatt av. Hva er sosial hørsel? Les videre

~ movale ~

Var det verdt det å kjempe for to ører?

Verdt det? Foto: movale.no

Verdt det? Foto: movale.no

Jeg har påstått ganske kraftig mange ganger i denne bloggen at det er en grunn til at vi mennesker har to ører og at det er en selvfølge at man skal få to ører dersom man kan opereres. Men jeg har jo aldri visst helt sikkert, før nå.

Hva vet jeg nå som jeg har hørsel på to ører? Les videre

~ movale ~

Teleslynge? FM?

FM-sender. Foto: movale.

Det at jeg har fått to helt nye apparater medfører også endringer i bruk av hjelpemidler. Noe som ikke akkurat er morsomt. Dette krever involvering av hjelpemiddelsentralen og sannsynlighen for at den optimale løsningen finnes er minimal.

Det mest prekære for tiden er at jeg trenger en handsfree-løsning til mobilen. Som dere sikkert skjønner så funker ikke vanlige øreplugger! Jeg trenger også en god løsning på tv og fasttelefon hjemme. Så da har jeg ikke noe valg enn å prøve ut nye ting. Les videre

~ movale ~

Kontroll på Rikshospitalet

Ny prosessor. Foto: movale.no

Endelig var dagen kommet. Etter prøving og feiling med egenrehabilitering var det tid for en kontroll på sykehuset. På kontrollen var det planlagt å gå gjennom erfaringer og justere CI nr 2.

I tillegg skulle jeg få oppgradert prosessor på det første øret slik at jeg fikk samme merke og modell på begge ører. Det var en etterlengtet kontroll! Les videre

~ movale ~

Ting Tar Tid

Tålmodighet. Foto: movale.no.

Tålmodighet. Foto: movale.no.

Jeg har innsett det nå. At det er jeg som er min værste fiende når det gjelder å ta det rolig og gi rehabiliteringen den tiden den trenger.

Jeg sitter og tenker på arbeidsgiver, venner og bekjente som trenger meg. Jeg har dårlig samvittighet som er borte. Hva skjer? Jo jeg lytter ikke til min egen kropp.

Legitimitet til å faktisk slappe av og gi rehabiliteringen tid er viktig. Og det er nok først og fremst jeg som ikke gir meg selv dette! Jeg er ikke syk og kjenner at det er vanskelig å melde meg litt ut og ikke gjøre alt jeg burde gjøre!

Men rehabilitering er faktisk viktig. Viktig for ikke å bli syk.

~ movale ~

Overstimulert og kommunikasjonstrøtt

Hjernen jobber. Foto: bykle.kommune.no

Det var ikke til å unngå. Hjernen er kokt! Det har blitt altfor mye lydstimuli nå i januar. Det er surt å innse det. Liker ikke å innrømme det, men jeg må bare innse at jeg har gått for fort frem. Nå må jeg frem med volumknappen og skru ned. Jeg må hente meg inn og skjerme meg. Så får vi se hva jeg skal gjøre videre.

I bloggposten tålmodighet i rehabilitering var jeg overbevist om at jeg hadde tatt en lite skritt videre i riktig retning. Men jeg tok nok feil. Det er fort gjort å gjøre feil når man blir overlatt til seg selv med denne rehabiliteringen. Les videre

~ movale ~

Down under – om å gå videre

Australia. Foto: movale.no

Tiden har kommet. For å gå videre. Jeg skal ha ferie. Fra ventetid, fra operasjon og rahabilitering. Jeg skal bare være meg og jeg skal utnytte at jeg ikke er bundet av noe jeg venter på!

Jeg har bestilt ferie til Australia, i mars. Det er på den andre siden av jorden. Det er litt symbolsk. Kjenner at det skal være godt å komme seg bort. Ordentlig bort for en liten periode. For meg er det godt å kjenne at jeg skal få avstand til alt som har skjedd.

Jeg skal få ny input, inspirasjon og opplevelser. Det skal bli godt å få et avbrekk og kanskje en markering av at livet går videre!

Endelig kan jeg bare være meg selv og styre min egen fremtid!

~ movale ~

Yoga eller sang?

Yoga. Foto: mat-yoga.com

Du må slappe av får jeg ofte høre. Mange ganger har jeg tenkt at jeg trenger å slappe av, men det blir med tanken. Det er ikke så lett i praksis. Det å slappe av ble et viktig tema i første samtale med musikkterapauten min. Vi snakket mye om det å puste lett og naturlig, noe som skjer automatisk når man synger. Ikke minst skjer det dersom man synger noe man liker. Da åpner brystet seg, man retter seg opp i ryggen og smilet brer seg om munnen. Hvis ikke dere gjøre det så gjør jeg det! Jeg slapper av når jeg synger! Hvertfall når jeg synger alene for meg selv 😉 Les videre

~ movale ~

Tålmodighet i rehabilitering

Lydjustering. Foto: movale.no

Det er ganske vanskelig å vite når man skal gå videre med hensyn til lyttetrening. Jeg har et ønske om å være tålmodig, men samtidig så må jeg også kjenne etter og prøve å dra meg selv videre.

Da jeg fikk på lyd 6. desember 2010 ble det ganske fort klart at jeg trengte å ha på begge apparatene. Lydbildet på det nye øret var for skarpt og kroppen reagerte med stress på de nye lydene. Det ble en løsning å bistå det nye øret med venstre øret hvor lydbildet var mer komfortabelt.For at det nye øret skulle få en sjanse til å trenes opp valgte jeg å skru ned lydnivået på det gamle apparatet slik at det nye øret skulle bli det dominerende øret og det som fikk mest informasjon. Les videre

~ movale ~

Den snikende dårlige samvittigheten

Uro. Foto: www.freefoto.com.

Uro. Foto: www.freefoto.com.

Jeg vifter den bort, den dårlige samvittigheten. Den kommer på besøk av og til. Den er irrasjonell, ja jeg vet det. Men likevel kan jeg ikke fri meg. Fra følelsen av å ha sneket i køen.

Rasjonelt vet jeg jo at jeg er absolutt berettighet til å få denne operasjon nr 2. Men all argumentasjon og kamp mot dårlige argumenter og håpløse politiske vedtak har blitt en kilde. En kilde til en tvil, en uro og dårlig samvittighet. Les videre

~ movale ~