Kategoriarkiv: Energinivå

Mandag – en deilig dag på jobb

Deltagelse. Foto: bi.no.

Deltagelse. Foto: bi.no.

Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli deilig å gå på jobb på en mandag. Du skjønner jeg er egentlig b-menneske. Og da er sjelden mandager en god dag. Det er den dagen du er trøttere en trøttest og det tar tid å få helgen ut av kroppen. Først litt ut på formiddagen får du hodet og hele maskineriet i gang og oppgavene føles som en del av deg selv.

Men det er ikke sånn idag. Igår kveld så tenkte jeg at det var synd helgen var over, men det gjorde ikke noe. Jeg skulle på jobb!

Jeg har vært en del innom jobb siden mai. Jeg har måttet ta det gradvis gjennom sommeren. Først var jeg aktiv sykemeldt, deretter jobbet jeg 20 %, så ble det 40% i juli.  I august begynte jeg å jobbe 80%. Fra idag jobber jeg 100%.  Nå jobber jeg på ordentlig. Jeg er blitt friskmeldt!

Les videre

~ movale ~

Kontroll på Rikshospitalet

Ny prosessor. Foto: movale.no

Endelig var dagen kommet. Etter prøving og feiling med egenrehabilitering var det tid for en kontroll på sykehuset. På kontrollen var det planlagt å gå gjennom erfaringer og justere CI nr 2.

I tillegg skulle jeg få oppgradert prosessor på det første øret slik at jeg fikk samme merke og modell på begge ører. Det var en etterlengtet kontroll! Les videre

~ movale ~

Ting Tar Tid

Tålmodighet. Foto: movale.no.

Tålmodighet. Foto: movale.no.

Jeg har innsett det nå. At det er jeg som er min værste fiende når det gjelder å ta det rolig og gi rehabiliteringen den tiden den trenger.

Jeg sitter og tenker på arbeidsgiver, venner og bekjente som trenger meg. Jeg har dårlig samvittighet som er borte. Hva skjer? Jo jeg lytter ikke til min egen kropp.

Legitimitet til å faktisk slappe av og gi rehabiliteringen tid er viktig. Og det er nok først og fremst jeg som ikke gir meg selv dette! Jeg er ikke syk og kjenner at det er vanskelig å melde meg litt ut og ikke gjøre alt jeg burde gjøre!

Men rehabilitering er faktisk viktig. Viktig for ikke å bli syk.

~ movale ~

Overstimulert og kommunikasjonstrøtt

Hjernen jobber. Foto: bykle.kommune.no

Det var ikke til å unngå. Hjernen er kokt! Det har blitt altfor mye lydstimuli nå i januar. Det er surt å innse det. Liker ikke å innrømme det, men jeg må bare innse at jeg har gått for fort frem. Nå må jeg frem med volumknappen og skru ned. Jeg må hente meg inn og skjerme meg. Så får vi se hva jeg skal gjøre videre.

I bloggposten tålmodighet i rehabilitering var jeg overbevist om at jeg hadde tatt en lite skritt videre i riktig retning. Men jeg tok nok feil. Det er fort gjort å gjøre feil når man blir overlatt til seg selv med denne rehabiliteringen. Les videre

~ movale ~

Lydjustering – erfaringer etter 6 mnd

Nucleus Freedom. Foto: movale.no

Nucleus Freedom. Foto: movale.no

Jeg har siden jeg fikk på lyden for 6 mnd hatt flere runder med justeringer. Hvor mye hver person engasjerer seg i denne prosessen er ulikt. Noen tror de kan ta på apparatene og så skal ting fungere av seg selv. Det pleier å gå galt. Andre er overivrige mht at alt kan løses dersom man bare jobber hardt nok. Det er mildt sagt også ganske urealistisk. Kunsten i en slik rehabiliteringsprosess som jeg har vært gjennom i 6 mnd er å finne den gyldne balansen. Vær realistisk, men også kreativ. Det er viktig at lyden er så optimal som mulig ut fra dine behov, men man må også evne å tilpasse seg og trene og endre lytte- og kommunikasjonsstrategier etterhvert. Les videre

~ movale ~

Helgen derpå

Trøtt. Foto: illustrasjon.

Trøtt. Foto: illustrasjon.

Det har gått noen dager. Jeg er utslitt. Hybelkaninene får lov til å formere seg. Absolutt minimum er gjort av ting som må til for å få ting til å gå rundt. Nakken er like spent som en hest i dressur og hodepinen ligger over hodet som en tett hjelm. Med andre ord, ting er som det pleier når jeg ignorerer at jeg ikke hører normalt. Kroppen tar hevn.

Jeg har prøvd meg frem med de nye innstillingene på CI-apparatet. Konstaterer at program 2 ikke fungerer slik jeg hadde håpet. Jeg kommer ikke unna det faktum av at jeg må bruke den dumme bryteren for å få T. Kjedelig. Program 1, støyprogrammet er heller ikke så bra. Det merker jeg nå!   Det er slitsomt når de hjelpemidlene jeg har fått ikke strekker til og gir meg det jeg trenger for å fungere… Les videre

~ movale ~

Lydpåsetting – dag 1

Min CI-prosessor. Foto: movale.

Min CI-prosessor. Foto: movale.

Første dag etter påske var dagen kommet. Den store dagen. Spent og nervøs møtte jeg opp på Rikshospitalet. Jeg møtte tolken min, og fikk komme inn til min tidligere audiofysiker. Han jeg hadde som barn! Man kan godt si at han kjenner min hørselshistorie godt.

Vi gikk rett på sak og jeg skulle prøve å sette på meg det nye apparatet. Jeg fant frem til magneten og fant ut hvordan jeg skulle få det på! Merkelig å ha et apparat på seg uten propp! Luft i øra er ikke så dumt. Jeg tok av meg høreapparatet på høyre side og skulle gå med bare CI-apparatet de første dagene. Les videre

~ movale ~