Videobloggpost 3 – første helhetlige lydbilde

I videobloggpost 2 så vi at jeg fikk på strøm på hver enkelt elektrode. I denne videoen vises det når jeg får på strøm på alle elektrodene samtidig for første gang. Dette er mitt første hele lydbildet på øre nr 2 ved hjelp av CI.

(Ps: den er tekstet for hørselshemmede).
httpv://www.youtube.com/watch?v=gd9TMW_MP5Q

~ movale ~

Videobloggpost 2 – får strøm på elektrodene

Denne videoen viser at jeg får satt på strøm på hver enkelt elektrode. Enkelt fortalt er det 22 elektroder. Hver elektrode representerer en lyd (fra bass til diskant). Elektrodene er plassert etterhverandre i en ledning som er kveilet rundt min hørselsnerve (som ligger i sentrum av sneglehuset i det indret øret). Når man fører på strøm skaper man en stimulans på nerven som hjernen skal tolke som lyd.

Videoen viser prosessen med å få på strøm på hver enkelt elektrode (eller lyd) for første gang!

(PS: videoen er tekstet for hørselshemmede)

~ movale ~

Lydforventninger – om å gruglede seg!

Ny runde med lydpåsetting. Foto: movale.no

Ny runde med lydpåsetting. Foto: movale.no

Jeg kjenner at det er spennende og nesten umulig å forestille seg hvordan det blir å få lyd på begge ører. I tillegg har jeg mange forventninger til prosessen. Man kan beskylde helseapparatet for mye. Men er det noe de virkelig er opptatt av så er det at man ikke skal ha for høye eller for lave forventninger. Dette er noe de bruker mye tid med pasienten.

Det er vanskelig dette med forventninger. Fordi vi alle er forskjellige. Vi har ulike forutsetninger. Og  med det er det naturlig at vi har ulike forventninger. Det samme er resultatene. Noen har gode resultater og forventet for lite. Andre har mindre gode resultater og forventet for mye. Å klare balansestykket er en kunst! Les videre

~ movale ~

Nedtellingen er over!

Nedtellingen er over! Foto: movale

Nedtellingen er over! Foto: movale

Det var tungt å kjenne på at jeg ikke var fysisk klar for lydpåsettingen. Jeg følte jeg såvidt hadde fått hodet over vannet. Denne gangen visste jeg jo litt mer av hva jeg hadde i vente. Jeg visste at lydpåsetting er en utrolig fysisk og psykisk krevende øvelse. Man blir utrolig sliten.

Samtidig var jeg klar som et egg. Jeg var utålmodig, nervøs, spent, glad og redd- alt på en gang. Ganske overveldet med andre ord! For det å få lyd betød begynnelsen på slutten. Nå skulle de første tegnene på hvordan fremtidens lydbilde tydeliggjøres. Ganske spennende!

Jeg hadde en følelse av at jeg skulle til eksamen, men at jeg ikke skulle forberede meg på noe. Vel, ikke forberede meg på noe annet enn å være forberedt! 🙂

De siste dagene gikk med til å prøve å roe ned, distansere seg og bare la tiden gå.

Det var ikke lett, men omsider var dagen der!

~ movale ~

Vente på såret som gror!

Et infisert sår! Foto: movale.no.

Et infisert sår! Foto: movale.no.

Å vente på et sår som skal gro er en utfordrende prosess! Man skal ikke få vann i det første 10 dager. Det sier seg selv at hårvask er en stor utfordring, særlig når håret er langt! Jeg snakket med frisøren min og fikk god hjelp av henne! Jeg tok en tur innom henne etter 4 dager og det var godt. Med mye håndkler og to som vasket og passet på så unngikk vi at plaster og sår ble vått. Det var deilig, man føler seg litt pjusk som nyoperert! Les videre

~ movale ~

Den vonde leie nakken!

Nakken er gul og blå. Foto: movale.no

Nakken er gul og blå. Foto: movale.no

Min nakke og rygg har vært en vond følgesvenn i mange år. En ekstra påkjenning er jo selvsagt operasjon hvor muskler og skjelett fort blir ømt og stivt. Musklene i nakken er jo direkte berørt og jeg var ganske hoven med fine blåmerker nedover halsen. I tillegg gjør jo smerter noe med en. Man anspenner seg automatisk en del! Les videre

~ movale ~

Etterlengtet hvile!

Fine tette sting. Foto: movale.no

Fine tette sting. Foto: movale.no

Etter en natt med litt søvn og hvor jeg fikk smertestillende etter behov var jeg etter forholdene ganske uthvilt da jeg våknet. I hvertfall tatt forholdene i betraktning. Det var godt å bare kunne plinge på nattevakten og peke på hånden og ønske mer smertestillende  😀 Les videre

~ movale ~

Lettelsen

Jeg våknet opp til at to sykepleiere forsiktig hjalp meg med å skifte sykehusskjorte. Litt groggy kjente jeg gradvis at ansiktet var i orden, jeg kjente tungen og dårlig smak (godt tegn!) og kjente glede over gradvis å merke at jeg kviknet til. Gleden var stor over at jeg ikke hadde fått noen komplikasjoner!

Smertestillende er godt! Foto: movale.no

Smertestillende er godt! Foto: movale.no

Armen prikket veldig. Jeg fikk CI apparatet mitt og lyd på. Da ble jeg fortalt at operasjonen hadde tatt lang tid. 6 timer mot normalt 3-4 timer.

Les videre

~ movale ~