Stikkordarkiv: høreapparat

Hjelpemiddelsentralen

FM-utstyr. Foto: movale.

FM-utstyr. Foto: movale.

Jeg har unngått det så lenge jeg har kunnet men jeg måtte ta kontakt med hjelpemiddelsentralen i går. Man kan jo lure på hvor mye de er til hjelp, men jeg stålsatte meg og tok kontakt. Jeg fikk tolken min til å hjelpe meg med å ringe.

Heldigvis hadde de en god dag, og jeg fikk lov til å dra innom høreapparatfirmaet og hente FM- mottakeren som jeg skulle montere på CI-apparatet. Les videre

~ movale ~

Utfordrende øresamarbeid!

Hjernesamarbeid. Foto: bykle.kommune.no

Hjernesamarbeid. Foto: bykle.kommune.no

Etter at jeg tok på meg høreapparatet i tillegg til CI-apparatet merket jeg at ørene ikke samarbeidet. De vekslet. Plutselig kunne jeg høre noe med det ene øret, deretter koblet det andre seg på, og jeg hørte ikke noe med det første. Skikkelig forvirrende og frustrerende.

Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å gå med begge apparatene på og gi det tid. Masse tid. Jeg opplevde lydmiljøet som kaotisk og at det var tilfeldig hva jeg fikk tak i. Jeg klarte å prate med folk, men jeg opplevde meg innvadert av lyder. Les videre

~ movale ~

Programmering

På sykehuset neste dag måtte jeg fortelle om mine erfaringer. Vi brukte dagen til å lage fire forskjellige programmer. Og jeg jobbet en del med volum og lydsensitivitet. Vi gikk systematisk gjennom en god del kommunikasjonssituasjoner og jeg prøvde å tenke gjennom, og finne ut hvordan jeg kunne bruke de ulike programmene. Vi fant ut at vi måtte prøve oss frem, og at jeg skulle komme inn igjen en uke senere og finjustere. Les videre

~ movale ~

Lydpåsetting – dag 1

Min CI-prosessor. Foto: movale.

Min CI-prosessor. Foto: movale.

Første dag etter påske var dagen kommet. Den store dagen. Spent og nervøs møtte jeg opp på Rikshospitalet. Jeg møtte tolken min, og fikk komme inn til min tidligere audiofysiker. Han jeg hadde som barn! Man kan godt si at han kjenner min hørselshistorie godt.

Vi gikk rett på sak og jeg skulle prøve å sette på meg det nye apparatet. Jeg fant frem til magneten og fant ut hvordan jeg skulle få det på! Merkelig å ha et apparat på seg uten propp! Luft i øra er ikke så dumt. Jeg tok av meg høreapparatet på høyre side og skulle gå med bare CI-apparatet de første dagene. Les videre

~ movale ~

Min historie

Foto privat.

Foto privat: Marte Oppedal Vale

Jeg har ikke skrevet så mye om min hørselshistorie i denne bloggen. Det er kanskje nyttig for flere å vite litt om hvordan hørselen min har vært opp gjennom årene. Jeg fikk påvist et moderat hørselstap på begge ører da jeg var ca 3 – 4 år. Da ble jeg en stolt mottaker av to høreapparater. Det var blant annet synd på bestemor som bare trengte og fikk ett! Jeg ble den gangen integrert i barnehage og i skole hjemme.

Da jeg var ca 10- 12 år ble jeg sterkt tunghørt. Jeg mistet all hørsel i diskant, og hadde da fått et betydelig hørselstap på begge ører. Jeg fikk nye høreapparater, men ting gikk trått. Jeg hadde mistet hørsel samtidig som kravene til kommunikasjon og sosialisering økte fordi jeg ble eldre. Det gikk som det måtte gå. Etter mange nederlag på skolen i hjemkommunen valgte jeg å ta siste året på en ungdomsskole for hørselshemmede.

Der lærte jeg meg tegnspråk. Dette skjedde samtidig som jeg trente på å bruke nye høreapparater, og å venne meg til et nytt og fattigere lydbilde. På den nye skolen fikk jeg tatt igjen mye tapt undervisning. Kommunikasjonen og det sosiale var bedre tilrettelagt. Jeg fikk venner!

Men jeg følte meg ikke hjemme i ”døvemiljøet”. Jeg opplevde at sterke representanter fra miljøet rettet et urimelig krav om at jeg skulle være «som dem». Jeg opplevde ikke å blir respektert for den jeg var. Jeg fikk en følelse at jeg ikke var god nok. Jeg ble en minoritet i minoriteten! Kravet om å få en døv identitet var sårende og vanskelig å godta. I tillegg var jeg altfor glad i musikk, lyd generelt og det å prate (med stemme). Jeg hadde en følelse av at min sorg over å ha mistet lyden ikke ble akseptert.

Tegnspråk opplevde jeg som som veldig nyttig og jeg gledet meg stort over å ha lært et nytt språk. Men å være døv som en identitet føltes ikke riktig for meg! At jeg samtidig fikk inntrykk av at jeg ikke var «god nok» og «døv nok» i mitt tegnspråk gjorde det ikke vanskelig å ta et nytt veivalg. Istedenfor å fortsette på videregående skole med undervisning på tegnspråk valgte jeg å begynne på HLFs skole – Briskeby. En skole med undervisning tilpasset hørselshemmede på tale og med audioteknisk utstyr (teleslynge).

I løpet av disse årene trente jeg mye på å høre, og jeg lærte etter hvert en mengde strategier for å takle mitt store hørselstap. Jeg kom meg gradvis tilbake i det ”hørende” samfunn igjen. Jeg tok et år på folkehøyskole og etter hvert studier i bl.a. statsvitenskap! Det var en hard kamp om å få være med, om å bli forstått, tatt på alvor og å bli regnet med. Men det var aldri noe annet alternativ. Det skulle gå! Det kostet mye, men det gikk. En spennende jobb rett etter studiene førte til nyttig arbeidserfaring! Jeg fikk etter hvert drømmejobben og jeg opplevde at alt gikk veldig bra.

Men hele tiden har jeg drevet med kvalifisert gjetting. Jeg har merket mer og mer at kreftene ikke strekker til. Jeg har forklart mye av dette med økt press på jobb, men den dårlige hørselen er også en forklaring. Alle min strategier for å fungere som døv har de siste årene ikke vært nok…

~ movale ~