Stikkordarkiv: tante

Bæ bæ lille lam

Babysang. Foto: movale.no

Jeg har jo skrevet om hvor vanskelig det var å komme igang med nynning, men en ting er sikkert. Det er mye lettere når man har noen å nynne for. Min lille nevø ble denne helgen utsatt for min nynning. Stakkars liten. Men tante storkoste seg. I og med at han ikke skrek så antar jeg at han ikke har tatt skade av det 😀

Men gjett om det er lettere å nynne når man har noen, en liten guttunge på 3,5 mnd å synge for. Den ene barnesangen etter den andre kom ut. Det er åpenbart at jeg har sunget mye som barn, den ene sangen etter den andre bare kom!

Og det er jo bare helt fantastisk da når den lille pjoken, tillitsfull og med store øyne ser på deg når du synger. Jeg smeltet hvertfall når det lille ansiktet åpnet seg i et stort smil og han siklet og sprellet med!

Befriende!

~ movale ~

Gledestårer!

Sprett flaska! movale.no

Sprett flaska! Foto: movale.no

Det er lørdag formiddag, den 25. september 2010. Det er 4 år og 2 dager siden jeg begynte prosessen med å søke om CI. Jeg sitter med brevet i hånden. Leser det sikkert for femtende gang. «Du skal få utført operasjon 26/10-2010».

Igår var en merkelig dag. Sms fra bror tikket inn! Lille junior, min nevø, har kommet til verden. Alt er bra med mor, barn og far! Helt fantastisk. Jeg smiler meg gjennom dagen! På kvelden er det jubileumsmiddag i Oslo Arbeiderparti! En ekstrem kommunikasjonssituasjon- som går bra takket være fantastiske partifeller som stiller opp og hjelper meg!

Kl 2350 er jeg hjemme. Glad og fornøyd! Åpner postkassen. Brev fra Riksen. Jaja, tenker jeg. Sikkert bare en innkalling til kontroll eller informasjon om kurset jeg var på tidligere i september. Hvor mange ganger har jeg ikke revet opp brevet før jeg har kommet inn, dypt skuffet over at det ikke var innkalling til operasjon. Jeg tenker, nei denne gangen skal de ikke lure meg! Jeg skal gå inn sivilisert, henge av meg klærne og så åpne brevet.

Jeg åpner brevet. Mens jeg sitter i sofaen hopper hjertet ut av brystet. Tårene triller, jeg gisper. Næh, det kan ikke være sant?

Du skal få utført operasjon 26/10-2010.

Jeg ler og gråter samtidig. Er så glad, så forvirret, plutselig stresset. Passer datoen? Jo, det gjør det. Alt passer perfekt. De planer som evt må flyttes, kan faktisk flyttes! Så deilig – så lettet!

Klokken er kvart over 12, natt til lørdag. Jeg sitter helt alene. Må bare snakke med noen. Vet at mamma og pappa sikkert sover – utmattet av glede over å ha blitt besteforeldre for første gang. Klarer de en god nyhet til? Vel, samma det. Jeg trenger å snakke med noen!!

Pappa svarer søvnig. Hei pappa sier jeg, beklager at jeg vekker deg. Jeg må bare fortelle deg noe veldig hyggelig. Jeg skal opereres! Han er så myk og god i stemmen. Næh, SKAL du opereres? Ja, sier jeg.. det er helt utrolig. Jeg måtte bare dele det med noen. Når da sier pappa litt oppkavet? 26 oktober! Det passer fint med alle planer! Vi småprater litt – må jo gratulere han med å ha blitt farfar!

Etterpå sitter jeg stum i sofaen! Legger ut nyheten på facebook og hilsnene strømmer inn (åpenbart mange nattmennesker der ute!). Det er så godt. Så utrolig godt, men jeg skjønner det ikke helt…

~ movale ~